Faglig innhold fra Autoriserte Fotterapeuter
Fotterapeut i arbeid

Føttene fortjener tilsyn av en fotterapeut

Føttene skal bære deg hele livet, derfor bør du stelle pent med dem. En yrkesgruppe er spesielt utdannet for å hjelpe deg med dette, nemlig fotterapeuter. De er autorisert helsepersonell – og har god fagkunnskap både om den friske og den syke foten.

TEKST: Anette Haugen

Artikkelen er gjengitt fra Fotterapeutforbundets medlemsblad Fotterapeuten nr. 1/2026

Hvorfor er det viktig for oss alle, men kanskje spesielt for eldre mennesker, å få stelt føttene hos en fotterapeut framfor en fotpleier?
Vi har spurt Torild Tjensvold, som er autorisert fotterapeut og styremedlem i Fotterapeutforbundet om dette. Med over 40 år i faget, videreutdanning i diabetesfoten, kunnskap om biomekanisk terapi og kurs i alt fra neglekorrigering til avlastning, har hun meget lang erfaring i yrket. Under følger hennes råd og anbefalinger.

Hvorfor gå til fotterapeut?

– Generelt er det viktig å gå til fotterapeut framfor fotpleier med sine fotplager, fastslår Torild Tjensvold. Dette forklarer hun ved å vise til at en fotterapeut har en treårig utdannelse, der de etter endt utdanning kan søke om autorisasjon. Fotterapeuten er autorisert helsepersonell og de har sitt eget fagforbund som legger til rette for faglig oppdatering. Hun anbefaler alle å se etter Fotterapeutforbundets logo når de besøker sin fotterapeut.
Fotterapeuten er videre utdannet til å forstå fotens anatomi, fysiologi, muskel- og skjelettlidelser – og lærer
om skoens betydning for fothelsen. Fotterapeuten vet at plager som oppstår i fot, ankel, legg, hofte og rygg, har en årsak og kan skyldes feilstillinger eller feil sko. Fotterapeuten lærer også mye om diabetes, revmatisme, hudsykdommer og annet som kan påvirke føttene. I tillegg har mange videreutdanning i diabetes eller biomekanisk terapi.

Ytterligere kunnskap

Av andre ting en fotterapeut gjør, er å lage avlastende såler, silikonortoser og filtavlastninger, for å avlaste og lege fotplager. Fotterapeuten har også utdanning i å korrigere nedgrodde og inngrodde negler. Tykke negler kan slipes ned og renses opp. Hos fotterapeuten får du som regel en forklaring på dine fotproblemer og en behandlingsplan.

Fotterapeuten er dessuten pålagt å tegne forsikring hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Skulle det oppstå en skade når du får behandling hos en fotterapeut, kan du søke om pasientskadeerstatning. En fotpleier kan ikke tegne en slik forsikring.

– Har du stort sett fine føtter og negler, men ønsker for eksempel å lakke neglene, da kan du gå til en fotpleier, sier Torild Tjensvold.

Når man blir eldre

Mange eldre blir med årene stivere i leddene, noe som gjør at det blir vanskeligere å bøye seg ned til føttene for å klippe negler og smøre huden. Svekket syn kan også gjøre det vanskelig å stelle føttene sine selv. I tillegg får mange dårligere blodsirkulasjon og må kanskje bruke blodfortynnende medisiner. Dette gir økt blødningsfare, noe som igjen kan gi infeksjoner.

– Infeksjoner kan gi langvarige fotsår og i verste fall medføre amputasjoner. Pasienter med diabetes bør være ekstra varsomme. Langvarig og dårlig regulert blodsukker kan gi senkomplikasjoner, blant annet i føttene. Har du hatt diabetes en stund eller generelt dårlig blodsirkulasjon, bør du unngå å gå barbeint og helst bruke tøfler eller sko inne. Dette for å beskytte føttene mot ytre påvirkninger som kan skade huden, sier Torild Tjensvold.

Hun forklarer videre at fotterapeuten gjør undersøkelser av diabetesføttene for å sjekke om du har nedsatt blodsirkulasjon. De undersøker også om du har utviklet nevropati, en tilstand som gjør at du kan miste
følelsen i føttene. Fotterapeuten sender ofte en epikrise til fastlegen etter sjekken. Ødemer og kompresjonsstrømper Flere eldre er også plaget med ødemer (hevelse i føttene) og variser (åreknuter). Da er det viktig å bruke kompresjonsstrømper.

Har du problemer med å få på kompresjonsstrømpen, kan hjemmesykepleien eller familiemedlemmer hjelpe til. Det finnes dessuten mange hjelpemidler som gjør det lettere å trekke på kompresjonsstrømpen.

– Har man i tillegg nedsatt blodsirkulasjon, må legen overveie om du skal bruke kompresjonsstrømper. De bør tas av om natten – og husk å skifte ut strømpene etter tre til seks måneders bruk. Kompresjonen svekkes i bruk og vask, påpeker Torild Tjensvold.

Hun minner også om at huden på føttene og leggene med årene kan bli tynn og skjør. Da er det viktig
å smøre føttene og legge på forsiktig med fuktighetskrem jevnlig. Det gjør huden mer elastisk.

Veiledning og råd

Alt dette gjør at det er viktig å oppsøke en fotterapeut som kan gi veiledning og råd. Kanskje dukker det også opp andre ting under behandlingen og samtalen med fotterapeuten, som du kan få hjelp for og svar på. Prøver
du å stelle føttene selv, er det lett å skade seg. Sår på føtter og legger kan ha vanskelig for å gro.

– At føttene har det godt og er under oppsyn av en fotterapeut er viktig. Har du plager i føttene kan det hindre deg i å gå normalt, noe som igjen kan føre til plager i fot, ankel, kne, hofter og rygg. Fotterapeuten gir gode råd om sko og skobruk, råd du bør følge. Sko som gir deg stabilitet og plass til foten, kan hjelpe deg til en bedre hverdag, fastslår Torild Tjensvold, før hun legger til:

– Husk at det er føttene som bærer deg gjennom livet. Ta godt vare på føttene. Det kan hjelpe deg til en bedre livskvalitet

Del dette!
Facebook
X/Twitter
LinkedIn
E-post

Finn en fotterapeut

Siste artikler

MYE TRENING: Anders Aukland har både gått lange turer på ski og løpt langt. Spesielt våte og harde skisko kan gi føttene hard medfart. (Foto: Anders Aukland)

Føtter kan fort bli en begrensning | Ekstrembelastning

Med høy fotbue fikk den tidligere eliteløperen på ski, Anders Aukland, tidlig tilpassede såler. Det var mest av konkurransehensyn, for sålene ga et bedre balansepunkt. Vonde føtter kan imidlertid fort bli en begrensning, så forebygging inkludert riktige sko, er viktige elementer.
PÅ TUR: Cecilie Skog har vært på mange  ekspedisjoner som har gitt ekstremutfordringer både for føttene og andre deler av kroppen. (Foto: @skogcecilie)

Aldri opplevd frostskader | Ekstrembelastninger

Cecilie Skog er kjent for sine ekspedisjoner både til polene og høye fjelltopper, blant annet til Mount Everest. Føttene hennes har generelt taklet dette bra. Hun har for eksempel aldri opplevd frostskader, men sliter litt med en vond akilles og har ikke så pene «sandalføtter».
SYDPOLEN: Mor og datter kan feire at de har nådd Sydpolen. (Foto: Mini & Muttern)

Unngå gnagsår og forfrysninger | Ekstrembelastninger

Som aller første mor-datter-duo noen gang, gjennomførte Kathinka (51) og Emma (22) Gyllenhammar en ekspedisjon til Sydpolen i vinter. De tenkte ikke så mye på føttene underveis, for grunnregelen er klar: For å få en vellykket tur, da må du unngå gnagsår!
FAGKONGRESSEN: De som deltok på fagkongressen i 2025, fikk blant annet høre Laura Montal og Jana Castañera fortelle om opplevelsene under Oslo maraton. (Foto: Anette Haugen)

Maraton og lange løp: Må trene deg opp gradvis

Selv om du er vant med å jogge eller løpe kortere turer, trenger føttene gradvis opptrening om du skal begynne å løpe maraton. Det er heller ikke bare føttene og bena som må tilvennes, du må også bygge opp muskler andre steder i kroppen.
SLITNE FØTTER: Mye av utstyret soldaten bærer med hindrer naturlig gange, derfor er det ekstra viktig med
egnede militærstøvler. (Illustrasjon: Vilde Haugen Kristiansen)

Fottøy i Forsvaret

Hvor stort fokus er det på føtter, fottøy og fotplager i Forsvaret – og hva slags plager ser man mest av? Ifølge Forsvarets helseregister oppsøker mange rekrutter helsetjenesten – og spesielt ser man at muskel- og skjelettskader i underekstremitetene står høyt på listen.
FYSIOTERAPISTUDIER: Tuva Fossen Rosenberg studerer nå til å bli fysioterapeut og vil gjerne jobbe med rehabilitering i
framtiden. (Foto: Anette Haugen)

Militærstøvler og lange marsjer

Med tung sekk og lange marsjer, opplevde Tuva Fossen Rosenberg både gnagsår og andre fotproblemer i militæret. De fikk beskjed om å gå i våte støvler i starten for at læret skulle tilpasses foten – og de fikk også anbefaling om å ta fotbad med grønnsåpe før lange marsjer.
Innholdskategorier