En autorisert fotterapeut kan undersøke hvor smerten sitter, bevegeligheten i fot og ankel, muskelstyrken, hvordan foten belastes og hvordan du går, og vurdere om aktivitet eller fottøy kan ha betydning for plagene.
Akillessenen er kroppens største og sterkeste sene. Den forbinder leggmuskulaturen med hælbeinet.
Når leggmusklene trekker seg sammen, overføres kraften gjennom akillessenen til hælen. Dette gjør at vi blant annet kan:
Akillessenen utsettes derfor for betydelige krefter i mange daglige aktiviteter.
Langvarige belastningsrelaterte smerter i akillessenen kalles ofte akillestendinopati.
Tidligere ble betegnelsen akillestendinitt mye brukt, fordi man antok at plagene først og fremst skyldtes betennelse. Ved langvarige akillesplager er bildet mer sammensatt, og det kan foreligge forandringer i selve senen.
Derfor brukes betegnelsen akillestendinopati ofte om langvarige belastningsrelaterte plager i akillessenen.
Det er vanlig å skille mellom to områder.
Smerten sitter gjerne noen centimeter over hælbeinet.
Senen kan føles:
Dette omtales ofte som midtpartstendinopati.
Hos andre sitter smerten helt nederst der akillessenen fester seg til hælbeinet.
Dette kalles innfestingstendinopati.
Her kan også trykk fra sko mot baksiden av hælen bidra til plagene.
Det er viktig å skille mellom disse formene fordi tiltak og øvelser ikke nødvendigvis bør være helt like.
Vanlige symptomer kan være:
Noen opplever at smerten avtar litt når de blir varme, men kommer tilbake under eller etter belastning.
Det finnes sjelden én enkelt årsak.
Plagene kan oppstå når belastningen på senen over tid blir større enn senen har kapasitet til å håndtere.
Det kan blant annet ha sammenheng med:
Alder og individuelle forhold ved selve senen kan også ha betydning.
Ofte virker flere faktorer sammen.
Ikke nødvendigvis.
Plattfot, hulfot, pronasjon eller andre fotstillinger kan være forbundet med forskjeller i hvordan foten og ankelen beveger seg, men man kan ikke se på fotens form alene og konkludere med hvorfor akillessenen gjør vondt.
To mennesker med svært lik fotstilling kan belaste og bruke foten forskjellig.
Derfor er det viktig å undersøke hvordan foten faktisk fungerer under belastning og bevegelse.
Les mer: Plattfot
Les mer: Hulfot
Har bevegeligheten i ankelen betydning?
Den kan ha det.
Når vi går og løper, beveger ankelen seg samtidig som leggmuskulaturen og akillessenen håndterer belastningen.
Hos enkelte kan redusert bevegelighet være en av flere faktorer som har betydning for hvordan fot, ankel og legg belastes.
Men en stiv ankel betyr ikke automatisk at akillessenen blir smertefull.
Derfor bør bevegeligheten vurderes sammen med styrke, belastning, aktivitet og hvordan personen faktisk går.
Sko kan påvirke symptomene på flere måter.
Det kan blant annet være relevant å undersøke:
Ved smerter helt nederst ved akillessenens feste kan direkte trykk fra skoens hælkappe være særlig plagsomt.
Det finnes likevel ikke én bestemt type sko som er riktig for alle med akillesseneplager.
Vanligvis er fullstendig hvile over lengre tid ikke målet ved langvarige belastningsrelaterte akillesseneplager.
Senen trenger belastning for å opprettholde og bygge kapasitet.
Det kan derimot være nødvendig å redusere eller endre belastningen midlertidig dersom aktivitetene gir betydelige smerter.
Målet er deretter en gradvis tilbakeføring til aktivitet.
Hvor mye belastning som er riktig, vil variere fra person til person.
Ja. Gradvis og tilpasset belastning av leggmuskulaturen og akillessenen er sentralt ved mange langvarige akillesseneplager.
Treningen kan blant annet omfatte:
Det er ikke én bestemt tåhevøvelse som passer alle.
Belastningen bør tilpasses hvor smerten sitter, hvor lenge plagene har vart, styrken og hva personen ønsker å komme tilbake til.
Ikke automatisk.
Dersom bevegeligheten i ankelen er redusert eller leggmuskulaturen har behov for bevegelighetstrening, kan slike øvelser være aktuelle.
Men ved smerter helt nederst ved akillessenens feste kan enkelte tøyeøvelser øke kompresjonen av senen mot hælbeinet og provosere plagene.
Derfor bør man først undersøke hvor smerten sitter og hva som eventuelt er redusert, fremfor å anbefale kraftig tøyning til alle.
Hos enkelte kan en midlertidig endring av belastningen være nyttig.
Et hælinnlegg kan hos noen midlertidig redusere belastningen eller smertefull bevegelse i området. Individuelt tilpassede såler kan være aktuelle dersom undersøkelsen viser et konkret behov for å påvirke belastningen.
Men dette er ikke nødvendigvis riktig for alle.
Såler og hælinnlegg bør ha et konkret formål, og effekten bør vurderes.
De erstatter heller ikke gradvis opptrening av senen når dette er en del av behandlingen.
Nei.
Smerter bak hælen kan ha flere årsaker.
Det kan blant annet dreie seg om:
Hos barn og ungdom kan smerter bak hælen også ha andre årsaker enn hos voksne.
Derfor er alder, smertens plassering og hvordan plagene oppstod viktig.
Begge kan gi smerter i hælområdet, men smerten sitter vanligvis forskjellig.
Ved plantar hælsmerte sitter smerten hovedsakelig under hælen.
Ved akillesseneplager sitter den vanligvis bak hælen eller i selve akillessenen.
Les mer: Plantarfasciitt – smerter under hælen
Har du smerter eller stivhet i akillessenen eller bak hælen?
En autorisert fotterapeut kan undersøke hvor smerten sitter, bevegeligheten i fot og ankel, styrken i legg og fot, hvordan du belaster foten og hvordan du går, og vurdere skoene og aktivitetsbelastningen din.
Målet er å vurdere hva som kan bidra til plagene og hvilke tiltak som kan redusere smerter og gradvis gjøre senen bedre i stand til å tåle belastning.
Ved gradvis utviklede akillesseneplager kan det være nyttig å:
Ved betydelige eller langvarige plager kan det være lurt å få undersøkt hva som kan bidra til plagene og hvordan foten og ankelen fungerer, før du setter i gang med et omfattende treningsprogram.
En autorisert fotterapeut kan blant annet vurdere:
Målet er ikke bare å konstatere at akillessenen gjør vondt, men å vurdere hvilke faktorer som kan bidra til plagene og belastningen på senen.
Tiltakene tilpasses det undersøkelsen viser.
Det kan blant annet være aktuelt med:
Målet er å redusere plagene samtidig som senens kapasitet gradvis bygges opp igjen
Plutselige sterke smerter i akillessenen skal vurderes annerledes enn gradvis utviklede belastningsplager.
Ved en akillesseneruptur kan noen oppleve:
Ved mistanke om akillesseneruptur bør du kontakte lege eller legevakt raskt.
Lege eller annet relevant helsepersonell bør kontaktes dersom:
Langvarige eller uklare plager kan også kreve videre utredning.