Hva gjør en autorisert fotterapeut?

Når et problem stadig kommer tilbake, er et viktig spørsmål:

Hva kan bidra til at det oppstår?

En torn kan skyldes gjentatt trykk. En negl kan bli skadet fordi den utsettes for belastning i skoen. Smerter i forfoten kan ha sammenheng med hvordan foten belastes. Gjentatte overtråkk kan gjøre det relevant å undersøke bevegelighet, muskelfunksjon og balanse.

Derfor ser fotterapeuten på hele foten – og hvordan den fungerer når du står og beveger deg.

Fotterapeut er autorisert helsepersonell

I Norge er autorisert fotterapeut en beskyttet yrkestittel.

En autorisert fotterapeut er helsepersonell og skal arbeide faglig forsvarlig og innenfor sitt kompetanseområde.

Det innebærer blant annet krav til:

• faglig forsvarlighet
• taushetsplikt
• journalføring og dokumentasjon
• informasjon til pasienten
• pasientsikkerhet

Fotterapeuten skal også kjenne grensene for egen kompetanse og vite når det er nødvendig å anbefale videre undersøkelse hos lege eller annet relevant helsepersonell.

Først undersøker vi

God behandling begynner med en grundig undersøkelse.

Hva som undersøkes avhenger av hvorfor du kommer til fotterapeuten.

Fotterapeuten kan spørre om:

• hvilke plager du har
• hvor lenge du har hatt dem
• når plagene oppstår
• hva som gjør dem bedre eller verre
• tidligere skader
• sykdommer og medisiner som kan ha betydning
• fysisk aktivitet
• arbeid og belastning
• skoene du bruker

Deretter undersøkes det som er relevant for problemstillingen.

Det betyr at to personer med smerter på samme sted ikke nødvendigvis får den samme undersøkelsen eller behandlingen.

Hud og negler

Hud- og negleproblemer er en viktig del av fotterapeutens kompetanse.

Fotterapeuten kan blant annet behandle og følge opp:

• hard hud
• torner
• hælsprekker
• fotvorter
• fotsopp
• tørr hud
• blemmer og gnagsår
• inngrodde og nedgrodde negler
• fortykkede og skadede negler
• neglesopp

Men behandlingen stopper ikke nødvendigvis ved huden eller neglen.

Hvis den harde huden eller tornen stadig kommer tilbake på samme sted, kan fotterapeuten undersøke om trykk, friksjon, fot- eller tåstilling, funksjon eller sko kan bidra til problemet.

Hard hud er ikke bare noe som skal fjernes.

Plasseringen kan også gi informasjon om hvor foten utsettes for gjentatt trykk eller friksjon.

Fotens stilling og form

Føtter ser forskjellige ut.

Noen har lave fotbuer, andre høye. Noen har bred forfot, hallux valgus, hammertær eller andre variasjoner i fotens form.

En fotterapeut kan undersøke fotens og tærnes stilling både med og uten belastning.

Men utseendet alene avgjør ikke om det finnes et problem.

En lav fotbue trenger ikke behandling dersom foten fungerer godt og ikke gir plager.

På samme måte kan en fot som ser helt «normal» ut ha redusert bevegelighet eller andre funksjonsutfordringer.

Det er ikke bare hvordan foten ser ut som er viktig – men hvordan den fungerer.

Bevegeligheten i fot og ankel

Når vi går, skjer det bevegelser i flere ledd i foten og ankelen.

Fotterapeuten kan undersøke om bevegelsen er:

• fri
• redusert
• forskjellig mellom høyre og venstre side
• smertefull
• relevant for problemet du har

Det kan blant annet være aktuelt å undersøke bevegeligheten i ankelen, ulike deler av foten og stortåen.

Bevegelighet skal ikke vurderes isolert.

Det interessante er hvordan den påvirker funksjonen.

Tester av bevegelighet

Fotterapeuten kan bruke ulike tester for å undersøke hvordan foten og ankelen beveger seg.

Ved slike tester beveges foten eller leddet på en kontrollert måte for å vurdere blant annet bevegelsesutslag og hvordan bevegelsen oppleves.

Testene kan bidra til å avdekke forskjeller mellom høyre og venstre side eller områder hvor bevegelsen er redusert.

Funnene vurderes sammen med symptomer, muskelfunksjon, fotstilling og hvordan personen står og går.

Én test alene gir sjelden hele svaret.

Leddtester

Ved behov kan fotterapeuten også undersøke funksjonen i aktuelle ledd.

Et ledd som beveger seg mindre enn forventet kan hos enkelte påvirke hvordan foten tilpasser seg underlaget eller hvordan belastningen føres videre gjennom steget.

Men redusert bevegelse betyr ikke automatisk at den er årsaken til smerten.

Derfor må leddfunn alltid vurderes sammen med resten av undersøkelsen.

Muskelfunksjon

Musklene i foten og leggen bidrar til bevegelse, stabilitet, balanse og kontroll.

Fotterapeuten kan teste relevante muskler og se etter:

• redusert kraft
• forskjeller mellom sidene
• hvordan muskelen utfører bevegelsen
• smerter ved aktivering
• hvordan muskelfunksjonen henger sammen med resten av fotens funksjon

En muskeltest handler derfor om mer enn å konstatere at en muskel er «sterk» eller «svak».

Funnene kan bidra til å avgjøre om målrettede øvelser kan være nyttige.

Balansen

Føttene er en viktig del av balansesystemet.

Informasjon fra huden under føttene, muskler og ledd samarbeider med synet, balanseorganet og nervesystemet.

Ved blant annet gjentatte overtråkk, redusert følsomhet eller nevrologiske problemer kan det være relevant å undersøke balanse og stabilitet.

Dersom det finnes et konkret behov, kan balansetrening være en del av tiltakene.

Hvordan står du?

En fot kan se annerledes ut når den belastes enn når personen sitter eller ligger.

Derfor kan fotterapeuten observere hvordan du står.

Det kan blant annet være relevant å se på:

• fotens stilling
• tærnes stilling
• hvordan vekten fordeles
• forskjeller mellom høyre og venstre side
• hvordan foten reagerer når den belastes

Men en stående undersøkelse er fortsatt bare et øyeblikksbilde.

For mange problemstillinger må vi også se hva som skjer når personen begynner å bevege seg.

Ganganalyse

Ganganalyse er en del av fotterapeutens kompetanse.

Når vi går, samarbeider fot, ankel, kne, hofte og resten av kroppen.

Fotterapeuten kan blant annet observere:

• hvordan foten møter underlaget
• hvordan belastningen beveger seg gjennom foten
• fotens og ankelens bevegelser
• steglengde
• forskjeller mellom høyre og venstre side
• hvordan hælen belastes
• hvordan forfoten arbeider
• hvordan stortåen brukes i avslutningen av steget

Målet er ikke å finne én «perfekt» måte å gå på.

Mennesker går forskjellig.

Ganganalysen brukes for å se om noe ved bevegelsen kan være relevant for plagene personen har.

Foten må vurderes både i ro og i bevegelse

Dette er en viktig del av fotterapeutens funksjonsforståelse.

En fot kan se helt annerledes ut når personen står og går enn når den undersøkes på behandlingsbenken.

Derfor kan undersøkelsen bestå av flere deler:

undersøke → teste → observere stående → observere gange → vurdere sko

Når funnene ses i sammenheng, får fotterapeuten et bedre grunnlag for å velge tiltak.

Sko er en del av fotterapeutens fagområde

Sko påvirker miljøet foten arbeider i store deler av dagen.

Derfor er skolære en del av fotterapeutens fagkompetanse.

Fotterapeuten kan blant annet vurdere:

• skoens lengde og bredde
• formen på skoen
• plass og høyde til tærne
• hvor skoen bøyer seg
• hvor mye skoen kan vri seg
• innersålen
• hælpartiet
• hvordan skoen festes til foten
• sålens egenskaper
• skoens vekt og vektfordeling
• slitasjemønster
• hvordan foten fungerer inne i skoen

Det er ikke nok å spørre om en sko er «god» eller «dårlig».

Et viktigere spørsmål er:

Hvordan fungerer denne skoen for denne foten, til denne aktiviteten?

Les mer: Sko og føtter

Ta gjerne med skoene dine

Hvis du har smerter eller tilbakevendende fotproblemer, kan skoene gi nyttig informasjon.

Ta gjerne med skoene du bruker mest:

• hverdagssko
• arbeidssko
• vernesko
• treningssko
• sko du får vondt i
• sko du bruker sammen med innleggssåler

Godt brukte sko kan være spesielt interessante.

Slitasje på yttersålen, avtrykk etter tær, kompresjon av innersålen eller forskjeller mellom høyre og venstre sko kan gi informasjon.

Slitasjemønsteret gir ikke en diagnose alene, men kan være en del av helhetsvurderingen.

Fot + funksjon + gange + sko

En av styrkene ved fotterapeutens undersøkelse er muligheten til å se flere faktorer i sammenheng.

En smertefull torn kan for eksempel behandles.

Men dersom tornen stadig kommer tilbake, kan det også være relevant å undersøke:

foten → bevegeligheten → belastningen → gangen → skoen

På samme måte kan et negleproblem være påvirket av gjentatt trykk i skoen, og smerter under hælen kan gjøre det relevant å se på både aktivitet, funksjon og belastning.

Derfor er:

Fot + funksjon + gange + sko

en viktig del av fotterapeutens helhetlige vurdering.

Følsomhet i føttene

Ved enkelte sykdommer kan nervene påvirkes slik at følsomheten i føttene reduseres.

Fotterapeuten kan ved behov undersøke følsomheten med relevante tester.

Dette er særlig viktig hos personer med diabetes og andre former for nevropati.

Hvis beskyttelsesfølelsen er redusert, kan personen få:

• trykk
• blemmer
• små sår
• skader

uten å kjenne det på samme måte som tidligere.

Da blir forebygging, daglig kontroll av føttene og sko som passer godt spesielt viktig.

Les mer: Nevropati – nedsatt følsomhet i føttene

Blodsirkulasjon

Fotterapeuten kan observere tegn som kan tyde på at blodsirkulasjonen til føttene bør vurderes nærmere.

Hudfarge, temperatur, sårtilheling og puls i foten kan være deler av vurderingen når det er relevant.

Fotterapeuten kan ikke alene fastslå årsaken til nedsatt blodsirkulasjon, men skal kunne oppdage tegn som gjør at personen bør vurderes videre.

En fot som plutselig blir svært smertefull, kald, blek eller blå krever rask medisinsk hjelp.

Avlastning

Trykk og friksjon spiller en viktig rolle ved mange fotproblemer.

Fotterapeuten kan derfor bruke forskjellige former for avlastning for å redusere belastningen på et utsatt område.

Det kan være aktuelt ved for eksempel:

• torner
• hard hud
• smertefulle trykkpunkter
• tåproblemer
• enkelte forfotsplager

Avlastningen skal ha en konkret hensikt og må tilpasses foten, skoen og problemet.

Effekten bør deretter vurderes.

Individuelt tilpassede såler

Fotterapeuter kan også lage eller tilpasse innleggssåler når det finnes et faglig begrunnet behov.

En såle kan blant annet brukes for å:

• avlaste et smertefullt område
• redusere trykk
• påvirke belastningen
• bedre komfort
• bidra ved et konkret funksjonsproblem

Men ikke alle trenger såler.

Fotstilling alene er ikke nødvendigvis grunn nok.

Før en såle lages bør spørsmålet være:

Hva ønsker vi at denne sålen skal gjøre?

Deretter må sålen fungere sammen med skoen og personen som skal bruke den.

Og viktigst:

Effekten skal evalueres.

Behandling skal ha et mål

Fotterapi handler ikke bare om å utføre en behandling.

Før et tiltak bør det være tydelig hva man ønsker å oppnå.

Etterpå bør man spørre:

• Ble smerten redusert?
• Kommer tornen tilbake like raskt?
• Ble trykket mindre?
• Fungerer skoen bedre?
• Kan personen gå eller være mer aktiv?
• Har tiltaket gitt den effekten vi ønsket?

Hvis ikke, bør tiltaket justeres eller revurderes.

Dette er en viktig del av faglig behandling.

Forebygging er en stor del av fotterapi

Du trenger ikke ha store fotproblemer for å ha nytte av en fotterapeut.

Fotterapeuten arbeider også med å forebygge at problemer oppstår eller utvikler seg.

Det kan blant annet innebære:

• råd om hud og negler
• skoveiledning
• vurdering av trykkpunkter
• råd om aktivitet og belastning
• øvelser når det finnes et konkret behov
• oppfølging ved diabetes eller redusert følsomhet
• tidlig oppdagelse av forandringer

Små problemer er ofte enklere å håndtere før de har blitt store.

Journalføring er en del av behandlingen

Som autorisert helsepersonell har fotterapeuten plikt til å dokumentere relevante opplysninger om helsehjelpen som gis.

Journalen kan blant annet inneholde:

• årsaken til at pasienten oppsøker fotterapeut
• relevante helseopplysninger
• funn fra undersøkelsen
• vurderinger
• behandlingen som er gjennomført
• råd og tiltak
• plan for oppfølging
• evaluering av tidligere tiltak

Ved behov kan også bilder eller andre relevante målinger inngå som dokumentasjon.

Journalføring er ikke bare administrasjon.

Den bidrar til kontinuitet, kvalitet og pasientsikkerhet.

Fra første undersøkelse til oppfølging

En god fotterapeutisk prosess kan derfor beskrives ganske enkelt:

Undersøkelse → faglig vurdering → tiltak → evaluering → oppfølging

Hva fant vi?

Hva kan ha betydning?

Hva ønsker vi å oppnå?

Hvilket tiltak velger vi?

Og virket det?

På den måten blir behandlingen individuelt tilpasset og kan endres dersom behovene forandrer seg.

Fotterapeuten behandler ikke bare en fot

Bak hvert par føtter står et menneske.

Alder, sykdom, arbeid, aktivitet, tidligere skader, mål og behov påvirker hva som er riktig behandling.

En person ønsker kanskje å kunne gå tur uten smerter.

En annen vil tilbake til løping.

En tredje trenger å kunne stå en hel arbeidsdag.

En person med diabetes trenger kanskje først og fremst å forebygge sår.

Derfor finnes det ikke én behandling som passer alle.

Hva kjennetegner en autorisert fotterapeut?

En autorisert fotterapeut skal kunne kombinere kunnskap om:

hud og negler + fotens form og funksjon + bevegelighet + muskelfunksjon + belastning + gange + sko + sykdom og risikofaktorer

og bruke dette til å vurdere hva den enkelte pasienten trenger.

Det er nettopp bredden i denne kompetansen som gjør fotterapi til et helsefag.

Har du smerter, hud- eller negleproblemer, tilbakevendende plager eller spørsmål om føttenes funksjon?

En autorisert fotterapeut kan undersøke føttene, vurdere hvordan de fungerer og hvilke tiltak som kan være relevante.

Du trenger ikke vite hva problemet heter før du bestiller time.

Målet er ikke bare å behandle føttene dine i dag – men å bidra til at de fungerer best mulig videre.