Tekst
Hos noen gir nevropati mye ubehag. Hos andre er det mest fremtredende problemet at de kjenner mindre enn før.
Det siste er spesielt viktig. Dersom følsomheten er redusert, kan du få trykk, gnagsår, blemmer eller andre hudskader uten at kroppen varsler med den smerten du normalt ville kjent.
En autorisert fotterapeut kan undersøke følsomheten i føttene, se etter trykkpunkter og hudforandringer, vurdere fotens funksjon og skoene dine og bidra med forebyggende tiltak.
Perifer nevropati betyr at nervene utenfor hjernen og ryggmargen er påvirket.
De lengste nervene rammes ofte først. Derfor kan symptomene begynne ytterst i tærne og føttene og etter hvert spre seg høyere opp.
Nervene har forskjellige oppgaver. Noen registrerer berøring, trykk, smerte og temperatur, mens andre styrer musklene eller bidrar til automatiske funksjoner i kroppen.
Nevropati kan derfor påvirke føttene på flere måter.
Nevropati kan gi både for lite og for mye følelse.
Noen opplever nummenhet eller redusert følelse, mens andre får ubehagelige nervesmerter.
Vanlige beskrivelser er:
Symptomene kan være forskjellige fra person til person og kan også variere gjennom døgnet.
Det er lett å tenke at en skade på foten vil gjøre vondt.
Ved nevropati er det ikke alltid slik.
Dersom smerte- eller trykksansen er redusert, kan du for eksempel gå lenge med en stein i skoen, en blemme, en torn eller et område med kraftig trykk uten å merke det.
At foten ikke gjør vondt, betyr ikke nødvendigvis at den ikke blir utsatt for skadelig trykk.
Nevropati kan ha flere årsaker.
Diabetes er en vanlig årsak, men nervepåvirkning kan også forekomme i forbindelse med enkelte kreftbehandlinger, andre sykdommer, vitaminmangel, alkoholrelatert nerveskade, enkelte legemidler og andre nevrologiske tilstander.
Noen ganger er årsaken ikke kjent.
Fotterapeutens oppgave er ikke å stille diagnosen på den underliggende sykdommen, men å oppdage tegn på redusert følsomhet og bidra til å forebygge skader på føttene.
Nevropati etter kreftbehandling
Enkelte typer cellegift kan påvirke de perifere nervene. Føttene er ofte blant områdene der symptomene merkes.
Noen får prikking eller nummenhet, andre får brennende eller sviende smerter eller blir svært følsomme for berøring.
Hos noen bedres symptomene etter avsluttet behandling, mens andre kan ha plager over lengre tid.
Les mer: Kreftbehandling og føtter
Når følsomheten er redusert, kan det bli vanskeligere å oppdage at huden utsettes for trykk eller friksjon.
Tørr hud og sprekker kan også forekomme ved enkelte former for nevropati.
Hard hud kan være spesielt viktig å følge med på. Den kan vise hvor foten utsettes for gjentatt belastning, samtidig som personen ikke nødvendigvis kjenner at området blir utsatt for mye trykk.
Derfor bør hard hud hos en person med nedsatt følsomhet ikke bare betraktes som et kosmetisk problem.
Ja. Nerver styrer også musklene.
Dersom motoriske nerver påvirkes, kan muskelfunksjonen forandre seg. Hos enkelte kan dette over tid bidra til endret tåstilling eller andre forandringer i fotens funksjon.
Det kan igjen skape nye trykkpunkter.
Derfor kan det være relevant å undersøke ikke bare følsomheten, men også fotstilling, tåstilling, muskelstyrke, bevegelighet og hvordan personen går.
Det er ikke alltid mulig å vite selv hvor mye følsomheten er redusert.
Fotterapeuten kan derfor gjøre standardiserte undersøkelser av følesansen.
Et 10-grams monofilament kan brukes for å undersøke om beskyttelsesfølsomheten er bevart. Vibrasjonssansen kan også undersøkes.
Testene kan bidra til å avdekke områder der personen kjenner mindre enn forventet.
Det er viktig informasjon når risikoen for trykkskader skal vurderes.
Ja.
Når følsomheten er normal, vil smerte ofte gjøre at vi raskt tar av en sko som klemmer.
Ved nevropati kan denne varslingen være redusert.
En sko kan derfor lage trykk eller gnagsår uten at personen kjenner det tydelig.
Skoene bør gi god plass til fot og tær, sitte godt uten å skape unødvendig trykk og ikke ha harde sømmer eller kanter mot utsatte områder.
Har du betydelig nedsatt følsomhet, bør du også kontrollere innsiden av skoen før du tar den på. En liten stein, brettet innersåle eller annen gjenstand kan gi skade uten at du merker det.
Ved betydelig nedsatt beskyttelsesfølsomhet bør føttene beskyttes mot skader.
Det betyr at det vanligvis er klokt å unngå å gå barbeint på steder der du kan tråkke på skarpe gjenstander, svært varme flater eller andre ting som kan skade huden.
Det gjelder også hjemme dersom følsomheten er betydelig redusert.
Fysisk aktivitet er viktig for mange, også når man har nevropati, men aktiviteten må tilpasses følsomhet, balanse, muskelstyrke og eventuell risiko for hudskade.
Hos enkelte kan øvelser for styrke, balanse og funksjon være nyttige.
Ved betydelig nedsatt følsomhet er det samtidig viktig å kontrollere føttene etter aktivitet for å se etter rødhet, blemmer eller andre tegn på trykk.
Trening og aktivitet bør derfor tilpasses den enkelte fremfor å bruke én bestemt øvelse til alle med nevropati.
Ved nedsatt følsomhet er det særlig viktig å reagere raskt på hudskader.
Søk hjelp dersom du oppdager:
Har du diabetes i tillegg til nevropati, skal sår på føttene tas spesielt alvorlig.
Har du prikking, nummenhet, brennende smerter eller redusert følelse i føttene?
En autorisert fotterapeut kan undersøke følsomheten, se etter hudforandringer og trykkpunkter, vurdere fotens funksjon og skoene dine og bidra med tiltak som kan beskytte føttene mot skade.
Målet er å oppdage problemer tidlig og forebygge at redusert følsomhet fører til trykkskader, sår eller andre komplikasjoner.
Det viktigste er å gjøre synet til en del av «varselsystemet» når følesansen ikke lenger fungerer like godt.
Se over føttene daglig dersom følsomheten er betydelig redusert, også under fotsålene og mellom tærne. Bruk speil dersom det er vanskelig å se under foten.
Følg spesielt med på:
Vask og tørk føttene godt, hold tørr hud myk med egnet krem og bruk sokker og sko som ikke skaper unødvendig trykk.
Unngå å skjære bort hard hud eller torner selv dersom følsomheten er redusert.
En autorisert fotterapeut kan blant annet undersøke:
Ved diabetes kan også fotpulsene undersøkes som del av vurderingen av fotens risikofaktorer.
Målet er å oppdage forandringer og risikofaktorer før de utvikler seg til større problemer.
Fotterapeuten kan blant annet:
Når plagene krever annen utredning eller behandling, kan fotterapeuten anbefale videre vurdering hos relevant helsepersonell.
Ny eller økende nummenhet, prikking, brennende smerter eller muskelsvakhet bør vurderes medisinsk dersom årsaken ikke allerede er kjent.
Kontakt lege eller annet relevant helsepersonell dersom:
Nevropati kan skyldes mange forskjellige tilstander, og det kan være viktig å finne den underliggende årsaken.
Hvis du får et fotsår, bør du skylle det i dusjen og legge på en tørr bandasje. Dersom såret ikke gror raskt eller blir betent, må du kontakte lege så snart som mulig. Rødhet, varme og hevelse er tegn på infeksjon og må tas på alvor.
Fotsår bør behandles av et tverrfaglig fotteam som vurderer riktig behandling og nødvendige undersøkelser. Ofte er det behov for spesialsandaler eller annen avlastning.
Husk årlig fotstatus hos fotterapeut
Som diabetiker bør du én gang i året oppsøke en autorisert fotterapeut for en fotstatus. Her vurderes blant annet blodtilførsel og følesans, og du kan få behandling av sår, veiledning i egenomsorg, avlastning og eventuelt tilpassede innlegg.
Undersøkelsen er grundig og tar omtrent 45 minutter. Fotterapeuten undersøker blant annet berørings- og vibrasjonssans, ser etter endringer i hud og negler og vurderer eventuelle feilstillinger.
Per i dag gis det refusjon på inntil 50 prosent hos fotterapeut med avtale. Henvisning kan fås fra lege.
Undersøkelse hos lege eller på sykehus erstatter ikke vurderingen hos fotterapeut. Resultatet av fotstatusen sendes til fastlegen din.
Hvis du har diabetes, dårlig blodsirkulasjon,
nerveskader eller andre underliggende sykdommer,
er det svært viktig at du oppsøker en autorisert fotterapeut.
De har den medisinske kompetansen som trengs for å behandle kompliserte tilstander på en trygg og effektiv måte, og kan bidra til å forebygge alvorlige komplikasjoner.