Noen har lite plager, mens andre får smerter i stortåleddet, problemer med sko eller endrer måten de går på for å unngå smertefull bevegelse i stortåen.
En autorisert fotterapeut kan undersøke bevegeligheten i stortåen, fotens øvrige ledd og muskelfunksjon, hvordan foten belastes og hvordan du går.
Hallux betyr stortå, og limitus betyr begrenset.
Ved hallux limitus har stortåens grunnledd redusert bevegelighet, særlig når stortåen skal bøyes opp.
Bevegeligheten kan være redusert når foten undersøkes uten belastning, eller begrensningen kan bli tydeligere når foten belastes og brukes under gange.
Begrepet funksjonell hallux limitus brukes om situasjoner der stortåleddet har forholdsvis god bevegelighet uten belastning, men der bevegelsen blir mer begrenset når foten belastes.
Hallux rigidus betyr stiv stortå.
Her er bevegeligheten i stortåens grunnledd betydelig redusert. Tilstanden er ofte forbundet med artrose i leddet.
Ved artrose kan leddet bli:
Det kan også dannes benpåleiringer rundt leddet, særlig på oversiden. Disse kan igjen komme i konflikt med skoen.
Hallux rigidus kan utvikle seg gradvis over tid.
Forskjellen handler først og fremst om graden av redusert bevegelighet og om det foreligger strukturelle forandringer i leddet.
Ved hallux limitus er bevegelsen begrenset, men fortsatt til stede.
Ved hallux rigidus er leddet betydelig stivere, ofte i forbindelse med strukturelle forandringer og artrose.
Det er imidlertid ikke nødvendig at du selv klarer å skille mellom disse tilstandene. Det viktigste er å få undersøkt stortåen dersom den er smertefull eller vanskelig å bevege.
Stortåen er en viktig del av fotens funksjon når vi går.
Når kroppen beveger seg fremover i steget og hælen løftes fra bakken, beveges stortåen oppover i grunnleddet.
Dersom stortåen har redusert eller smertefull bevegelighet, kan det påvirke hvordan personen gjennomfører steget.
Hos noen kan belastningen da fordeles annerledes i foten eller gangmønsteret endres.
Men mennesker tilpasser seg forskjellig. Derfor kan man ikke se på en stiv stortå alene og konkludere med hvordan resten av foten eller kroppen påvirkes.
Det kan være flere årsaker.
Mulige faktorer er blant annet:
Noen ganger utvikler problemet seg uten at man kan peke på én bestemt årsak.
Vanlige plager kan være:
Noen merker særlig smerten når de går oppoverbakke, løper eller utfører aktiviteter som krever mye bevegelse i stortåleddet.
Ved artrose kan kroppen danne ekstra benvev rundt kanten av leddet. Dette kalles ofte benpåleiring eller osteofytter.
På stortåleddet kan en slik kul bli tydelig på oversiden av foten.
Den kan gi problemer fordi:
Dette er noe annet enn «kulen» man ser ved hallux valgus.
Dette er to forskjellige tilstander.
Ved hallux valgus dreier stortåen mot de andre tærne og stillingen i forfoten endres.
Ved hallux rigidus er hovedproblemet redusert bevegelighet og stivhet i stortåleddet.
Det er mulig å ha trekk fra begge tilstandene samtidig.
Ja, hos noen.
Hvis det gjør vondt eller er vanskelig å bøye stortåen opp, kan personen forsøke å unngå den smertefulle bevegelsen under gange.
Noen kan for eksempel:
Dette kan igjen endre belastningen andre steder i foten.
Derfor er det nyttig å se hvordan personen faktisk går, fremfor å anta hvordan en stiv stortå påvirker gangen.
Ja.
En smertefull stortå kan reagere på både trykk og bevegelse i skoen.
Fotterapeuten kan blant annet vurdere:
Hos enkelte kan en sko som reduserer trykk eller smertefull bevegelse i stortåleddet oppleves bedre.
Det betyr ikke at én bestemt type sko passer alle. Valget må tilpasses fot, aktivitet, bevegelighet og symptomer.
Ikke nødvendigvis.
Dersom bevegeligheten er redusert uten uttalte strukturelle forandringer i leddet, kan bevegelighetsøvelser være aktuelle hos noen.
Men dersom leddet er stivt på grunn av uttalt artrose eller benpåleiringer, er det ikke nødvendigvis hensiktsmessig å forsøke å presse leddet til større bevegelse.
Derfor bør man først undersøke hva som kan begrense bevegelsen.
Dette er et viktig prinsipp: En stiv stortå skal ikke automatisk «tøyes løs».
Hos enkelte kan individuelt tilpassede såler være nyttige.
Formålet kan for eksempel være å:
En såle kan imidlertid ikke fjerne artrose eller benpåleiringer.
Derfor bør bruk av såle ha et konkret mål, og effekten bør vurderes underveis.
Ja.
Ved uttalte smerter og betydelig redusert funksjon kan kirurgisk behandling være aktuelt.
Det finnes flere operasjonsmetoder avhengig av blant annet graden av artrose, bevegelighet, alder og aktivitetsnivå.
Dette vurderes av lege eller ortoped.
Har du smerter eller redusert bevegelighet i stortåen?
En autorisert fotterapeut kan undersøke stortåleddet, fotens øvrige bevegelighet og belastning, se hvordan du går og vurdere skoene dine.
Målet er å vurdere hva som begrenser stortåens funksjon og hvilke tiltak som kan redusere smerter og gjøre det lettere å stå, gå og være i aktivitet.
Det kan være nyttig å:
Dersom problemet vedvarer, kan det være nyttig å få undersøkt hva som begrenser bevegeligheten og hva som kan bidra til plagene, fremfor å prøve mange tilfeldige øvelser eller innlegg på egen hånd.
En autorisert fotterapeut kan blant annet vurdere:
Fotterapeuten kan dermed vurdere om det først og fremst dreier seg om redusert bevegelighet, strukturell stivhet eller en kombinasjon av flere forhold.
Tiltakene tilpasses det undersøkelsen viser.
Det kan blant annet være aktuelt med:
Målet er ikke nødvendigvis å oppnå maksimal bevegelighet i stortåen, men å redusere smerter og få foten til å fungere best mulig.
Det kan være lurt å få stortåen undersøkt dersom:
Ved plutselig kraftig smerte, tydelig varme, rødhet og hevelse i stortåleddet bør lege kontaktes. Akutt urinsyregikt kan for eksempel gi sterke smerter i stortåleddet og må skilles fra mer langvarige plager.
Hvis du har diabetes, dårlig blodsirkulasjon,
nerveskader eller andre underliggende sykdommer,
er det svært viktig at du oppsøker en autorisert fotterapeut.
De har den medisinske kompetansen som trengs for å behandle kompliserte tilstander på en trygg og effektiv måte, og kan bidra til å forebygge alvorlige komplikasjoner.