Fotens form kan endre seg. Bevegeligheten kan bli mindre, muskelstyrken kan forandre seg og huden og neglene kan få andre behov. Også balanse, følsomhet og måten vi går på kan endres.
Det betyr også at skoene, aktivitetene eller tiltakene som fungerte godt tidligere i livet, ikke nødvendigvis er de riktige i dag.
God fothelse handler om å ta vare på føttene slik de fungerer akkurat nå.
Foten består av mange knokler, ledd, muskler, sener og leddbånd som sammen skal gi både bevegelighet og stabilitet.
Gjennom livet påvirkes dette samspillet av hvordan vi bruker kroppen.
Føttene kan blant annet påvirkes av:
Noen endringer gir plager, mens andre er en naturlig del av livet og trenger ingen behandling.
Det er ikke bare hvordan foten ser ut som er viktig – men hvordan den fungerer.
Barns føtter er under utvikling.
Fotstilling, balanse, koordinasjon og gangmønster endres gjennom oppveksten, og lave fotbuer hos små barn er ofte en del av normal utvikling.
Etter hvert som barnet vokser, endres både foten og måten kroppen beveger seg på.
Barn trenger først og fremst mulighet til å være aktive, bruke kroppen variert og ha sko som passer føttene og aktiviteten.
I ungdomsårene kan kroppen forandre seg mye på kort tid.
Perioder med rask vekst kan falle sammen med økende treningsmengde og mer krevende fysisk aktivitet. Muskler, sener og ledd skal tilpasse seg både vekst og belastning.
Noen unge opplever derfor perioder med smerter i føtter, hæler eller ankler.
En vanlig hælplage hos aktive barn og unge i vekst er Severs sykdom.
Det betyr ikke nødvendigvis at ungdommen må slutte å være aktiv. Det kan være nødvendig å se nærmere på forholdet mellom vekst, aktivitet, belastning og restitusjon.
Les mer: Severs sykdom – hælsmerter hos barn
I voksenlivet bruker vi føttene svært forskjellig.
Noen sitter store deler av arbeidsdagen. Andre går eller står i mange timer, arbeider på harde underlag eller bruker arbeidssko og vernesko. Noen løper flere mil i uken, mens andre har lite fysisk aktivitet.
Føttene tilpasser seg belastningen de utsettes for, men belastningsplager kan blant annet oppstå dersom belastningen endres raskere enn kroppen rekker å tilpasse seg.
Det kan for eksempel vise seg som:
Ved tilbakevendende problemer er det nyttig å undersøke hva som kan bidra til at plagene oppstår, ikke bare behandle stedet som gjør vondt.
Mange tilbringer store deler av dagen på beina.
Langvarig ståing og gåing, harde gulv, tunge sko, vernesko eller arbeid som innebærer gjentatte bevegelser kan påvirke belastningen på føttene.
Også ved stillesittende arbeid får kroppen mindre variasjon i bevegelse gjennom arbeidsdagen.
Ved arbeidsrelaterte fotplager kan det derfor være relevant å se på:
Det er sjelden én enkelt faktor som forklarer alt.
Under graviditet skjer store forandringer i kroppen.
Økt kroppsvekt, hormonelle forandringer og endret belastning kan påvirke føttene. Mange opplever også hevelse i føtter og ankler, særlig senere i svangerskapet.
Da kan sko som tidligere passet godt bli trange.
Noen opplever også at fotens størrelse eller form endrer seg under eller etter graviditeten.
Det er derfor viktig å være oppmerksom på:
Ved plutselig eller uttalt hevelse under graviditet bør dette vurderes av lege eller jordmor.
Mange fortsetter å kjøpe samme skostørrelse år etter år.
Men føttene kan endre seg.
Forfoten kan bli bredere, tærne kan endre stilling og fotens volum kan variere. Hallux valgus, hammertær og andre fotstillinger kan også utvikle seg eller bli tydeligere med årene.
Det betyr ikke nødvendigvis at foten har blitt «dårlig».
Men skoene må tilpasses foten slik den er nå.
Føttene skal passe i skoene – føttene skal ikke presses til å passe skoene.
Et gammelt overtråkk, brudd eller annen skade kan hos noen påvirke bevegelighet, styrke eller hvordan foten brukes.
Hos andre gir en gammel skade ingen problemer i det hele tatt.
Derfor er det ikke nok å vite at en person tidligere har skadet foten eller ankelen.
Det interessante er om skaden har etterlatt en funksjonsendring.
Ved tilbakevendende plager kan det være relevant å undersøke:
Aldring påvirker hele kroppen – også føttene.
Med økende alder kan det blant annet skje endringer i:
Dette varierer betydelig fra person til person.
Det er derfor viktig å ikke tenke at smerter og fotproblemer «bare hører alderen til».
Mange problemer kan forebygges, behandles eller avlastes.
Med alderen blir huden ofte tørrere og mindre elastisk.
Det kan gjøre huden mer utsatt for:
Neglene kan også bli tykkere, hardere eller vanskeligere å klippe.
Men en fortykket eller misfarget negl skyldes ikke nødvendigvis alder. Trykk, tidligere skade, hudsykdom og neglesopp kan gi lignende forandringer.
Les mer: Tørr hud på føttene
Les mer: Hælsprekker
Les mer: Fortykkede og skadede negler
Musklene i føtter og legger er viktige for hvordan vi står, går og holder balansen.
Når muskelstyrken reduseres, kan det påvirke blant annet stabilitet og evnen til å tilpasse seg underlaget.
Derfor er det viktig å fortsette å bruke kroppen også når vi blir eldre.
Vanlig gange, trappegang og annen fysisk aktivitet bidrar til å opprettholde funksjon. For noen kan mer målrettet styrke- og balansetrening være nyttig.
Det viktigste er at aktiviteten passer personens helse og funksjonsnivå.
For å gå effektivt trenger vi bevegelse i blant annet ankel, fot og stortå.
Bevegeligheten kan endres med alderen, etter skader eller som følge av sykdom.
Dersom ett område beveger seg mindre, kan kroppen noen ganger tilpasse måten den går på.
Det betyr ikke at all redusert bevegelighet må behandles.
Spørsmålet er om den påvirker funksjon, belastning eller gir symptomer.
Balansen styres av et samspill mellom flere systemer.
Synet, balanseorganet i det indre øret, nervesystemet, muskler og ledd samarbeider kontinuerlig.
Også sanseinformasjonen fra føttene er viktig. Når vi står og går, får hjernen informasjon om kontakt med underlaget, trykk og hvordan kroppen beveger seg.
Dersom følsomheten i føttene blir redusert, kan dette påvirke balansen.
Les mer: Nevropati – nedsatt følsomhet i føttene
Fall hos eldre har sjelden én enkelt årsak.
Muskelstyrke, balanse, syn, medisiner, sykdom, omgivelser og tidligere fall kan alle ha betydning.
Føttene og skoene er også en del av bildet.
Smerter, redusert følsomhet, nedsatt bevegelighet, negleproblemer eller sko som sitter dårlig kan gjøre det vanskeligere å gå trygt.
Derfor kan vurdering av føtter, funksjon og sko være en del av arbeidet med å opprettholde trygg gange.
Sykdommer som påvirker blodårene blir vanligere med økende alder.
Nedsatt arteriell blodsirkulasjon kan blant annet påvirke hudens tilstand og evnen til å tilhele sår.
Tegn som bør tas på alvor er blant annet sår som ikke gror, smerter i fot eller legg ved aktivitet, hvilesmerter eller en fot som plutselig blir kald, blek eller blå.
Les mer: Nedsatt blodsirkulasjon i føttene
Hevelse blir også vanligere med alderen, men bør ikke automatisk avskrives som normalt.
Det kan ha mange årsaker.
Når vi går, bidrar bevegelse i fot og ankel og sammentrekning av leggmusklene til å føre venøst blod tilbake mot hjertet. Ved mindre aktivitet brukes denne muskelvenepumpen mindre.
Men hevelse kan også skyldes blant annet venøse problemer, lymfesystemet, medisiner eller sykdom.
Ny, tydelig eller ensidig hevelse bør vurderes nærmere.
Les mer: Hevelse og ødem i føtter og ankler
For mange blir det etter hvert vanskeligere å nå ned til føttene.
Redusert syn, bevegelighet eller håndfunksjon kan gjøre det utfordrende å:
Da kan profesjonell oppfølging være nyttig.
Dette handler ikke bare om fotpleie.
Det handler også om å oppdage forandringer tidlig og forebygge at små problemer utvikler seg.
Noen sykdommer gjør at føttene trenger ekstra oppmerksomhet.
Det gjelder blant annet personer med:
Også enkelte kreftbehandlinger kan påvirke hud, negler og følsomhet i føttene.
Da kan det være behov for tettere oppfølging og større forsiktighet ved egenbehandling.
Dette er et enkelt, men viktig råd:
Kontroller føttene – ikke bare skostørrelsen.
Foten kan ha endret både lengde, bredde, form og volum.
En sko som har vært favorittskoen i mange år kan derfor etter hvert gi trykk mot:
Det er særlig viktig dersom følsomheten er redusert og man ikke kjenner trykket like godt.
Behovene våre forandrer seg fra de første skrittene til godt voksen alder.
Noen perioder stiller større krav til føttene enn andre. Noen får sykdommer eller skader som gjør at føttene trenger ekstra oppfølging.
Men målet er det samme gjennom hele livet:
å kunne stå, gå og bevege seg så godt og trygt som mulig.
God fothelse handler derfor ikke om å ha «perfekte» føtter.
Det handler om å ha føtter som fungerer for livet du lever.
Har føttene dine forandret seg, eller har du smerter, hud- eller negleproblemer eller utfordringer med sko og gange?
En autorisert fotterapeut kan undersøke føttene og se hud, negler, funksjon, belastning, gange og sko i sammenheng.
Målet er å forebygge problemer, vurdere hva som kan bidra til plagene og bidra til at du kan fortsette å bruke føttene gjennom hele livet.
Noen enkle vaner er nyttige i alle aldre:
Det er aldri for tidlig – eller for sent – å ta vare på føttene.
En autorisert fotterapeut arbeider med mer enn hud og negler.
Avhengig av problemstillingen kan fotterapeuten blant annet undersøke:
Fotterapeuten kan behandle hud- og negleproblemer, avlaste utsatte områder, gi råd om egenomsorg og sko og vurdere tiltak som kan bidra til bedre funksjon.
Ved behov kan fotterapeuten også anbefale videre vurdering hos lege eller annet helsepersonell.