Diabetes og føtter

En liten sprekk, blemme eller et trykkpunkt som vanligvis ville blitt oppdaget raskt, kan derfor utvikle seg til et større problem dersom det ikke blir lagt merke til.

God fothelse ved diabetes handler først og fremst om å oppdage risikofaktorer og forandringer tidlig og forebygge at sår oppstår.

Hvorfor kan diabetes påvirke føttene?

To av de viktigste komplikasjonene er:

• nevropati – påvirkning av nervene
• nedsatt blodsirkulasjon

I tillegg kan endringer i hud, muskelfunksjon, ledd og fotstilling påvirke hvor trykket oppstår når du står og går.

Det er ofte kombinasjonen av flere forhold som øker risikoen for fotproblemer.

Hva er diabetisk nevropati?

Nevropati betyr at nervene er skadet eller fungerer dårligere.

Ved diabetes rammes ofte nervene lengst ute i kroppen først, og derfor kan føttene være et av områdene hvor forandringene merkes.

Du kan oppleve:

• prikking
• stikking
• brennende eller sviende smerter
• nummenhet
• endret temperaturfølelse
• redusert følelse for berøring og trykk
• en følelse av å «gå på puter»

Hos noen blir følsomheten betydelig redusert uten at de selv er klar over det.

Det betyr at du for eksempel kan få en stein i skoen, en blemme eller et trykksår uten å kjenne den smerten som vanligvis ville fått deg til å reagere.

Derfor er manglende smerte ikke alltid et tegn på at foten har det bra.

Les mer: Nevropati og nedsatt følsomhet

Hvorfor undersøkes følsomheten?

Følsomheten i føttene kan undersøkes med blant annet et 10-grams monofilament.

Dette er en enkel test der bestemte punkter under foten berøres med en tynn tråd som gir et standardisert trykk.

Undersøkelsen kan bidra til å avdekke om beskyttelsesfølsomheten er redusert.

Vibrasjonssansen kan også undersøkes.

Helsedirektoratet anbefaler regelmessig fotundersøkelse ved diabetes, blant annet vurdering av følsomhet med 10-g monofilament som del av risikovurderingen for fotsår.

Hva har blodsirkulasjonen med føttene å gjøre?

Diabetes øker risikoen for sykdom i blodårene.

Når blodsirkulasjonen til føttene er redusert, kan sår få dårligere forutsetninger for å gro.

Tegn som kan gi mistanke om redusert blodsirkulasjon kan blant annet være:

• kalde føtter
• fargeforandringer
• smerter i leggene ved gange
• smerter i foten i hvile
• sår som gror dårlig
• svak eller manglende fotpuls

Blodsirkulasjonen kan ikke vurderes ut fra hudfarge eller temperatur alene. Undersøkelse av fotpulsene inngår derfor som en del av vurderingen av risiko for diabetiske fotsår.

Les mer: Nedsatt blodsirkulasjon

Hvorfor kan hard hud være viktig ved diabetes?

Hard hud er ikke bare et kosmetisk problem.

Den oppstår ofte der huden utsettes for gjentatt trykk og friksjon. Hos en person med redusert følsomhet kan et område med mye hard hud bli utsatt for betydelig trykk uten at det gjør vondt.

Derfor kan plasseringen av hard hud gi viktig informasjon om hvor foten utsettes for gjentatt trykk.

Ved diabetes bør hard hud og torner vurderes sammen med:

• følsomhet
• fotstilling
• tåstilling
• bevegelighet
• belastning
• sko

Målet er ikke bare å fjerne den harde huden, men også å vurdere hva som bidrar til trykket og hvordan det kan reduseres.

Les mer: Hard hud
Les mer: Torn

Fotens form og funksjon kan ha betydning

Diabetes og nevropati kan hos enkelte være forbundet med forandringer i muskelfunksjon og fot- eller tåstilling.

Hammertær, fremtredende knokler eller andre forandringer kan skape områder med økt trykk.

Dersom følsomheten samtidig er redusert, kan personen fortsette å belaste området uten å kjenne at huden blir skadet.

Derfor er det viktig å undersøke både hvordan foten ser ut og hvordan den fungerer under belastning.

Hvorfor er sko ekstra viktige?

En sko som trykker eller gnager kan gi hudskade hos hvem som helst.

Forskjellen er at en person med nevropati kanskje ikke kjenner at skoen gjør skade.

Skoene bør derfor vurderes med tanke på blant annet:

• riktig lengde
• riktig bredde
• plass til tærne
• sømmer eller kanter som gir trykk
• hvordan skoen sitter på foten
• områder med gjentatt friksjon
• hvordan foten belastes inne i skoen

Har du redusert følsomhet, bør du også kjenne inne i skoen før du tar den på. En liten stein eller annen gjenstand kan skape betydelig trykk uten at du merker det.

Les mer: Sko og føtter

Hvem har størst risiko for fotsår?

Ikke alle med diabetes har samme risiko.

Risikoen øker blant annet dersom du har:

• redusert beskyttelsesfølsomhet
• nedsatt blodsirkulasjon
• fot- eller tåforandringer som gir økt trykk
• mye hard hud
• tidligere hatt fotsår
• tidligere gjennomgått amputasjon

Tidligere fotsår eller amputasjon er særlig viktige risikofaktorer.

Risikovurderingen bygger derfor på flere forhold, blant annet følsomhet, fotpulser, fot- og tåstilling, hard hud og tidligere sår eller amputasjon.

Fotterapeuten er en del av laget

God oppfølging av føtter ved diabetes kan kreve samarbeid mellom flere faggrupper.

Avhengig av behov kan dette blant annet være:

• fastlege
• diabetessykepleier
• autorisert fotterapeut
• ortopediingeniør
• sårsykepleier
• karkirurg
• annet helsepersonell i spesialisthelsetjenesten

Fotterapeutens rolle er særlig viktig i forebygging, undersøkelse av føttene, behandling av hud- og negleproblemer, vurdering av trykk og belastning, avlastning, skoveiledning og oppfølging.

Ved sår eller andre alvorlige funn skal personen henvises eller anbefales videre til riktig nivå i helsetjenesten.

Har du diabetes? Ikke vent til du får vondt før du begynner å ta vare på føttene.

En autorisert fotterapeut kan undersøke hud og negler, følsomhet og fotpulser, se etter trykkpunkter og forandringer i fot- og tåstilling, vurdere fotens funksjon og skoene dine og hjelpe deg med forebyggende tiltak.

Målet er å oppdage risikofaktorer tidlig, forebygge hudskader og bidra til at føttene holder seg friske og funksjonelle så lenge som mulig.