Nedsatt blodsirkulasjon

En autorisert fotterapeut kan observere tegn som kan tyde på nedsatt sirkulasjon, undersøke fotpulsene og vurdere hud, negler og eventuelle sår eller trykkpunkter. Ved mistanke om betydelig redusert blodtilførsel bør du vurderes videre av lege.

Hva menes med nedsatt blodsirkulasjon?

Blodet transporteres fra hjertet og ut til beina og føttene gjennom arteriene.

Dersom arteriene blir trange eller blokkerte, kommer mindre blod frem til vevet. Dette kalles perifer arteriesykdom (PAD).

En vanlig årsak er åreforkalkning, der avleiringer i blodåreveggen gradvis gjør blodåren trangere.

Tilstanden utvikler seg ofte gradvis.

Hvem har økt risiko?

Risikoen for sykdom i blodårene øker blant annet ved:

• røyking
• diabetes
• høyt blodtrykk
• høyt kolesterol
• økende alder
• kjent hjerte- og karsykdom

Flere risikofaktorer kan forekomme samtidig.

Hvilke tegn kan man få i føttene?

Nedsatt blodtilførsel kan gi ulike symptomer og tegn.

Det kan blant annet være:

• føttene kjennes kalde
• huden blir blekere eller får annen farge
• huden blir tynn og sårbar
• redusert hårvekst på fot og legg
• svak eller ikke følbar fotpuls
• smerter eller kramper i leggene ved gange
• smerter i fot eller tær i hvile
• sår som gror langsomt
• sår på tær eller fot som stadig kommer tilbake

Det er viktig å vite at ikke alle med nedsatt blodsirkulasjon har tydelige symptomer.

Kalde føtter betyr ikke nødvendigvis dårlig blodsirkulasjon

Mange opplever kalde føtter uten å ha sykdom i arteriene.

Temperaturen i føttene kan påvirkes av blant annet omgivelsestemperatur, aktivitet og hvordan blodårene trekker seg sammen og utvider seg.

Derfor kan man ikke fastslå nedsatt arteriell blodsirkulasjon bare fordi føttene kjennes kalde.

Fotens temperatur må vurderes sammen med andre tegn og symptomer.

Hva er claudicatio – smerter ved gange?

Ved redusert blodtilførsel til leggmuskulaturen kan noen få smerter eller kramper når de går.

Smerten oppstår fordi musklene under aktivitet trenger mer oksygen enn blodtilførselen klarer å dekke.

Plagene kan typisk:

• komme etter en viss gangdistanse
• sitte i leggen
• avta når personen stopper og hviler
• komme tilbake når personen begynner å gå igjen

Dette kalles claudicatio intermittens, og omtales også noen ganger som «røykebein».

Smerter i leggen ved gange kan imidlertid også ha andre årsaker og bør vurderes medisinsk dersom de gjentar seg.

Hva betyr hvilesmerter?

Ved mer uttalt nedsatt blodtilførsel kan det oppstå smerter selv når foten ikke belastes.

Smertene kan blant annet:

• sitte i fot eller tær
• være verst om natten
• vekke deg fra søvn
• oppleves som sterke og vedvarende

Hvilesmerter i fot eller tær kan være tegn på alvorlig redusert blodtilførsel og bør vurderes raskt av lege.

Hvorfor gror sår dårligere?

Når huden skades, trenger kroppen tilstrekkelig blodtilførsel for å reparere vevet.

Blodet bringer blant annet oksygen og næringsstoffer som er viktige for sårtilhelingen.

Når blodtilførselen er redusert, kan et lite sår derfor:

• bruke lengre tid på å gro
• utvikle seg videre
• bli mer utsatt for infeksjon
• i alvorlige tilfeller føre til vevsskade

Dette er særlig viktig dersom redusert sirkulasjon kombineres med nedsatt følsomhet, fordi personen da kanskje heller ikke kjenner at en skade har oppstått.

Les mer: Nevropati – nedsatt følsomhet i føttene
Les mer: Diabetes og føtter

Hvorfor undersøker fotterapeuten fotpulsene?

På oversiden og innsiden av foten går arterier der pulsen ofte kan kjennes.

Ved å kjenne etter fotpulsene kan fotterapeuten få informasjon som inngår i den samlede vurderingen av blodtilførselen til foten.

En svak eller ikke følbar puls betyr ikke alene at en person har alvorlig karsykdom, men kan være et funn som bør vurderes sammen med:

• hudfarge
• temperatur
• sårtilheling
• smerter
• sykehistorie
• andre risikofaktorer

Fotpulsene alene kan ikke brukes til å utelukke perifer arteriesykdom. Ved mistanke om nedsatt blodforsyning kan det være nødvendig med videre undersøkelser hos lege.

Hva med kapillærfylning?

Ved å trykke lett på huden eller neglen kan man observere hvor raskt fargen kommer tilbake når trykket slippes.

Dette kan gi noe informasjon om sirkulasjonen i huden.

Men kapillærfylning alene kan ikke avgjøre om den arterielle blodtilførselen til foten er normal.

Funnet må vurderes sammen med andre tegn og symptomer.

Kan neglene og huden forandre seg?

Ja.

Langvarig redusert blodtilførsel kan hos enkelte være forbundet med:

• tynn og skjør hud
• tørr hud
• endret hudfarge
• mindre hårvekst
• negleforandringer
• langsommere tilheling etter små hudskader

Slike forandringer kan også ha andre årsaker og må derfor vurderes sammen med øvrige funn.

Hvorfor er sko viktige?

Hvis huden har redusert evne til å tåle og reparere skader, er det ekstra viktig å forebygge unødvendig trykk og friksjon.

Skoene bør derfor:

• passe godt i lengde og bredde
• ikke gi unødvendig trykk mot tær eller fremtredende knokler
• ha nok plass til foten
• sitte stabilt uten å gnage
• ikke ha sømmer eller kanter som skaper trykk mot utsatte områder

Sko som tidligere har fungert godt, kan også begynne å gi trykk dersom foten endrer form eller hovner opp.

Les mer: Sko og føtter

Er fysisk aktivitet bra?

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for hjerte- og karhelsen, og strukturert gangtrening kan være en del av behandlingen ved perifer arteriesykdom.

Dersom du får gjentatte smerter eller kramper i leggene ved gange, bør dette vurderes av lege slik at årsaken kan avklares og du kan få riktig oppfølging.

Har du sår eller alvorlig redusert blodtilførsel, må aktivitet og belastning tilpasses situasjonen.

Har du kalde føtter, hudforandringer, sår som gror dårlig eller er bekymret for blodsirkulasjonen i føttene?

En autorisert fotterapeut kan undersøke huden og neglene, kjenne etter fotpulsene, se etter sår og trykkpunkter og vurdere skoene og fotens øvrige tilstand.

Ved tegn som kan tyde på betydelig redusert blodtilførsel vil fotterapeuten anbefale videre medisinsk vurdering.