Noen opplever en verkende eller øm smerte, mens andre beskriver brennende, stikkende eller skarpe smerter. Hvor smerten sitter og hvordan den kjennes, kan gi viktig informasjon om hva som kan bidra til plagene.
En autorisert fotterapeut kan undersøke hvor smerten sitter, bevegeligheten i fot og tær, hvordan forfoten belastes, hvordan du går og om skoene kan ha betydning for plagene.
Forfoten består blant annet av fem mellomfotsknokler, metatarsalknoklene, som går frem mot tærne.
Når vi står og går, overføres belastningen gjennom disse knoklene og videre mot tærne. Forfoten må både kunne tilpasse seg underlaget og tåle betydelige krefter.
Metatarsalgi betyr ganske enkelt smerter i området rundt mellomfotsknoklene.
Det sier ikke nødvendigvis noe om hvorfor du har vondt.
Derfor er det viktig å undersøke hva som kan bidra til smerten, fremfor å betrakte metatarsalgi som én bestemt diagnose.
Symptomene varierer avhengig av hva som ligger bak.
Du kan blant annet oppleve:
Hvordan smerten kjennes kan gi nyttig informasjon. En lokal øm belastningssmerte kan ha andre medvirkende faktorer enn smerter som brenner, stikker eller stråler frem i tærne.
Det finnes mange mulige årsaker og medvirkende faktorer.
Plagene kan blant annet være knyttet til:
Flere forhold kan forekomme samtidig.
Derfor er spørsmålet ikke bare «Hvor gjør det vondt?», men også «Hva kan bidra til at akkurat dette området blir belastet eller smertefullt?»
Nedsunken forfot, også kalt tverrplattfot, brukes om forandringer i forfotens form og belastningsforhold.
Hos noen kan dette være forbundet med endret trykk under enkelte områder av forfoten og forekomme sammen med smerter, hard hud eller torner.
Men det er viktig å understreke:
Ikke alle med nedsunken forfot har smerter, og ikke alle forfotssmerter skyldes nedsunken forfot.
Les mer: Nedsunken forfot – tverrplattfot
Mortons nevralgi er én mulig årsak til smerter i forfoten.
Ved Mortons nevralgi blir nervevev mellom mellomfotsknoklene irritert eller påvirket.
Typiske symptomer kan være:
Metatarsalgi er derimot et samlebegrep for forfotssmerter og kan ha mange forskjellige årsaker.
Ja, hos enkelte.
Tærne og tåleddene er viktige når belastningen føres fremover gjennom foten.
Ved blant annet hammertær, klotær eller hallux valgus kan tåstillingen og funksjonen være endret. Hos enkelte kan dette ha betydning for belastningsfordelingen i forfoten.
Det kan også oppstå trykk:
Dette kan igjen bidra til smerter, hard hud eller torner.
Les mer: Hammertær og klotær
Les mer: Hallux valgus
Ja, hos enkelte.
Stortåen er viktig når kroppen beveger seg fremover gjennom steget.
Dersom stortåleddet har redusert eller smertefull bevegelighet, kan belastningen gjennom forfoten endres. Hvordan personen tilpasser gangen, varierer.
Derfor bør man undersøke hvordan foten faktisk fungerer under gange fremfor å anta hvordan belastningen foregår.
Les mer: Stiv stortå – hallux limitus og hallux rigidus
Hard hud dannes som en reaksjon på gjentatt trykk og friksjon.
Dersom det stadig dannes mye hard hud under samme område av forfoten, kan plasseringen gi informasjon om hvor foten utsettes for gjentatt trykk.
En torn kan også bli svært smertefull og i seg selv bidra til smerter når du går.
Det er derfor ikke alltid nok å fjerne den harde huden dersom den stadig kommer tilbake. Det kan være nyttig å undersøke hva som kan bidra til trykket og friksjonen.
Les mer: Hard hud
Les mer: Torn
Ja. Sko kan påvirke både trykket mot forfoten og hvordan foten beveger seg mens du går.
Ved forfotssmerter kan det være relevant å undersøke:
Høye hæler kan øke belastningen på forfoten og dermed forverre plagene hos enkelte.
Det finnes likevel ikke én bestemt sko som er riktig for alle med forfotssmerter.
Hos enkelte kan en forfotsavlastning eller pelotte bidra til å påvirke trykkfordelingen og redusere smerter.
Men pelotte er ikke riktig tiltak for alle forfotssmerter.
Plasseringen er viktig. En feilplassert eller for kraftig avlastning kan skape økt trykk og nye plager.
Derfor bør avlastningen ha et konkret formål basert på undersøkelsen, og effekten bør vurderes underveis.
Nei.
Selv om belastning kan være en del av bildet, finnes det andre årsaker som kan kreve annen vurdering.
Smerter i forfoten kan blant annet være knyttet til:
Derfor bør vedvarende eller uforklarlige smerter ikke automatisk behandles som et belastningsproblem.
Har du vondt under forfoten når du står, går eller er i aktivitet?
En autorisert fotterapeut kan undersøke hvor smerten sitter, bevegeligheten i fot og tær, hud og trykkpunkter, hvordan forfoten belastes og hvordan du går, og vurdere skoene dine.
Målet er ikke bare å sette betegnelsen «metatarsalgi» på smerten, men å vurdere hva som kan bidra til plagene og hvilke tiltak som kan redusere smerter og belastning og bedre funksjonen.
Ved milde forfotssmerter kan det være nyttig å:
Unngå å skjære bort hard hud eller torner selv.
Dersom plagene stadig kommer tilbake, bør det undersøkes hva som kan bidra til dem.
Ved forfotssmerter kan en autorisert fotterapeut blant annet undersøke:
Målet er å vurdere hvilke strukturer og faktorer som kan være involvert og bidra til at området blir smertefullt.
Tiltakene tilpasses det undersøkelsen viser.
Det kan blant annet være aktuelt med:
En viktig del av behandlingen er å vurdere om tiltaket faktisk reduserer plagene.
Lege eller annet relevant helsepersonell bør kontaktes dersom:
Ved mistanke om stressbrudd eller annen skade kan det være behov for videre utredning.
Har du diabetes, nedsatt følsomhet eller dårlig sirkulasjon i føttene, er det ekstra viktig å følge med på trykkpunkter i forfoten.
Du kan ha betydelig belastning uten å kjenne tydelig smerte.
Se derfor regelmessig etter:
Har du diabetes og det oppstår et sår, tegn til infeksjon eller andre bekymringsfulle forandringer på foten, bør dette vurderes raskt av helsepersonell.
Hvis du synes det er vanskelig kan fotterapeuten bistå deg med taping og øvelser.