Faglig innhold fra Autoriserte Fotterapeuter
FAGKONGRESSEN: De som deltok på fagkongressen i 2025, fikk blant annet høre Laura Montal og Jana Castañera fortelle om opplevelsene under Oslo maraton. (Foto: Anette Haugen)
FAGKONGRESSEN: De som deltok på fagkongressen i 2025, fikk blant annet høre Laura Montal og Jana Castañera fortelle om opplevelsene under Oslo maraton. (Foto: Anette Haugen)

Maraton og lange løp: Må trene deg opp gradvis

Selv om du er vant med å jogge eller løpe kortere turer, trenger føttene gradvis opptrening om du skal begynne å løpe maraton. Det er heller ikke bare føttene og bena som må tilvennes, du må også bygge opp muskler andre steder i kroppen.

TEKST Anette Haugen

Artikkelen er gjengitt fra Fotterapeutforbundets medlemsblad Fotterapeuten nr. 3/2026

Med en master i idrettspodiatri fra Spania, kan fotterapeut Laura Montal, som driver Oslo Fotterapeutklinikk, mye om hvor viktig det er å forebygge og trene riktig om du vil begynne å løpe maraton eller til og med ultramaraton. Det gjør også hennes kollega, Jana Castañera. Også hun har en master i idrettspodiatri og jobber sammen med Laura i klinikken hennes. De får inn en del pasienter med skader og plager som har oppstått gjennom ulike former for idrett og trening, men Laura skulle ønske det var flere som kom til dem i forkant, med tanke på forebygging. Mange treningsskader kunne vært unngått hvis man hadde trent riktig – og ikke minst brukt riktig fottøy, tilpasset den enkeltes fot og bruksområde.

IDRETT OG TRENING: Laura Montal driver Oslo Fotterapeutklinikk, der de er to fotterapeuter som begge har en master i idrettspodiatri. (Foto: Anette Haugen)

Litt tilfeldig

Laura forteller at det var litt tilfeldig at hun tok en master akkurat i idrettspodiatri. Etter at hun hadde fullført sin bachelor i podiatri i Barcelona, flyttet hun til Madrid. Da hun begynte å jobbe der, var det i et fellesskap
med fysioterapeuter, der noen også holdt på å utdanne seg til osteopater. Fra fysioterapeutene fikk hun inn mange henvisninger relatert til idrettsskader. – Jeg hadde selvfølgelig hatt biomekanikk i utdanningen, men følte likevel ikke helt at jeg var god nok på dette. Da jeg fant ut at det var mulig å ta en samlingsbasert master i idrettspodiatri i Valencia, en totimers togtur fra Madrid, meldte jeg meg på og gjennomførte den, forteller Laura, som også selv har drevet med idrett, blant annet basketball og tennis.

Også Jana tok sin bachelor i podiatri i Barcelona. Sin master i idrettspodiatri har hun tatt online etter at hun kom til Norge. Hun kom hit opprinnelig som håndballspiller, men har nå en pause fra idretten grunnet skader. Med bakgrunnen de begge har, er et av områdene klinikken spesialiserer seg på idrettsskader og forebygging for skader innen høyytelsesidrett.

Type skader

På spørsmål om hvilke fotskader de ser mest av hos folk som løper maraton eller bedriver annen trening som kan gi ekstrembelastninger på føttene, svarer Laura at det er blemmer, blå negler, løse negler, friksjonsskader, stressfrakturer og tendinopati, ikke minst i akilles.

«Mange tenker at alle kan løpe, men det er forskjell på å løpe én kilometer og lengre løp.»

– Mange tenker at alle kan løpe, men det er forskjell på å løpe én kilometer og lengre løp. Skal du begynne med lengre løp, må du trene deg opp gradvis, det gjelder for øvrig uansett aktivitet. Det er heller ikke bare føttene som får ekstra belastninger når du løper langt. Du må styrke muskulaturen i hele kroppen og du må ha en gradvis progresjon, påpeker hun.

TREDEMØLLE: I klinikken gjør de ganganalyser, en biomekanisk evaluering av fotavtrykket og sjekker løpsteknikk. Under Oslo maraton viste hun fram mye av utstyret. (Foto: privat)

Hun legger til at smerter kan komme med en gang, andre ganger etter litt tid. Noen skader er «usynlige», andre visuelle, som blå negler, som gjerne kommer ved bruk av feil sko eller kanskje fordi man har glemt å klippe neglene. Det er viktig å huske å klippe neglene, men det bør ikke gjøres dagen før du skal ut å løpe maraton, du bør gjøre det i god tid før.

Riktige sko

Det å bruke riktige sko ved trening er noe som ikke kan sies ofte nok, samtidig som det er vanskelig å gi konkrete råd, siden fotens anatomi er ulik fra person til person. Lauras erfaring er også at om hun prøver å gi råd, er det uansett ikke alle som lytter. For noen er det slik at har de funnet en sko de liker, hjelper det ikke om hun påpeker at den ikke er optimal.

– Om jeg likevel skal gi noen generelle skoråd, må det være at skoene må være komfortable og passe store,
med nok plass i tåboksen. Husk at når du begynner å trene, så hovner føttene opp. Du må også ha ulike sko for ulike aktiviteter. Det er stor forskjell på å løpe på en tredemølle inne, på asfalt og ute i naturen, minner hun om.
Vekten på skoene er også av betydning. Profesjonelle løpere velger gjerne så lette sko som mulig fordi de er raskere. De gir imidlertid mindre støtte for foten, slik at en litt tyngre sko er mer stabil og kan gi bedre balanse. Å løpe maraton i tunge fjellsko er likevel ikke å anbefale. Her gjelder det å prøve ut og tilpasse – og aldri løpe et langløp i helt nye sko.

Løpsteknikk

I senere år har det vært mye snakk både om å bruke barfotsko og om hva slags løpsteknikk som er best: Å lande på forfot eller bakfot. Se mer om barfotsko her!

– Det er ulike meninger om løpsteknikk, noen mener vi bør løpe på forfoten fordi den tåler mer trykk enn hælen. Men her gjelder uansett det samme som tidligere, du skal ikke bare begynne å løpe med ny teknikk uten at du først har lært deg det skikkelig og så trent deg gradvis opp, understreker Laura.

Sko, teknikk, forbrenning, muskelbygging, det er mye å tenke på når du skal begynne med trening du ikke er vant til, uansett om det er snakk om å gå fra å være helt utrent til korte løp eller fra lett trening til maraton.

Man sier at løping er sunt og at alle kan gjøre det, men Laura setter likevel et lite spørsmålstegn ved om det er sunt for absolutt alle? Hun har hatt pasienter inne der hun tenker at de kanskje bør skifte idrett/ trening til noe mindre belastende i forhold til plagene de har, men det er ikke nødvendigvis så lett å få gehør for det. Alt hun kan gjøre er å gi en anbefaling.

Ganganalyse og øvelser

Tilbake til hvilke fotskader relatert til trening de ser i klinikken, behandling og hva de ellers gjør og tilbyr, så er det aldri de med akutte skader som kommer. De drar til legevakten eller fastlegen. Fotterapeuten er gjerne den siste man oppsøker. Mange vet ikke en gang hva en fotterapeut er og gjør – eller at yrkesgruppen eksisterer.

– Når folk med treningsrelaterte plager kanskje har googlet og funnet veien hit, gjør vi først en ganganalyse
og en biomekanisk evaluering av fotavtrykket. Vi bruker også tredemølle og sjekker løpsteknikk, inkludert
hvordan de holder hodet, beveger hofter, knær, ankler, hvordan de setter føttene i bakken og om de har en skeivstilling, forklarer Laura.

I forhold til funnene får pasienten med seg treningsråd og øvelser både for føttene og andre deler av kroppen. Det er for eksempel ikke uvanlig med behov for opptrening av muskulaturen i gluteus. Pasienten får også med seg hele rapporten fra undersøkelsen, noe som inkluderer bilder av føttene fra trykkplater. Som en liten inkurie kan Laura fortelle at i Spania får ikke fysioterapeuter lov til å ta ganganalyser. De har ikke det i opplæringen.
Dette er podiatristenes fagfelt.

Oslo maraton

De som deltok på Fotterapeutforbundets fagkongress i 2025, fikk der høre hvordan Laura og Jana på frivillig basis hadde stilt opp under Oslo maraton for å tilby utøverne behandling av såre føtter og skader. Det samme planlegger de i år, men da håper de å få lov til å stå ved målstreken og ikke i Expo-teltet som i fjor. Det ble for langt unna, så få benyttet tilbudet.

– I fjor sto vi på stand i Expo-teltet på Rådhusplassen fra torsdag til lørdag i forkant av Oslo maraton. Vi måtte betale for å stå der, men gjorde det for å promotere faget vårt og fortelle om hva vi kan tilby i klinikken. På selve løpsdagen, 20. september, ga vi et tilbud om gratis behandling til utøvere som hadde behov for stell av føttene, forteller Laura.

SÅRE FØTTER: Ikke så mange fant fram til dem, men av de som fikk behandling under Oslo maraton, var det flere med heftige gnagsår og blå negler.

Dessverre var det få som kom og altfor få som oppdaget tilbudet, noe Laura tror henger sammen med plasseringen. I år jobber de derfor for å få stå sammen med noen andre i et telt rett ved mål. De håper å få til dette. Av de som faktisk fikk behandling i fjor, var store blemmer og blå negler hovedproblemet. Noen fikk også teipet føttene før løpet.

Noen løperåd:

Om Laura skal gi noen helt enkle råd med tanke på forebygging av idrettsskader, spesielt ved løping
og ekstrembelastninger, må det være:

  • Søk råd hos en fotterapeut.
  • Bruk aldri helt nye sko ved lange løp, de må prøves ut og tilvennes på forhånd.
  • Styrk muskulaturen både i føttene og hele kroppen i forkant.
  • Fotøvelser som kan gjøres er for eksempel: 1) Gjør gripetak med tærne. 2) Ta en strikk rundt
    storetåa og dra i denne.
  • Sørg for jevnlig hud- og neglepleie. Fjern hard hud en uke i forkant av et løp for å hindre ekstra trykk og blemmer. Klipp også neglene ei uke før et løp.
  • Sørg for god restitusjon, blant annet i form av søvn, mobilitetstrening, ikke overtren og ha variasjon i underlaget du løper på.

Førstehjelp for føttene:

Laura gir også noen råd for førstehjelpsutstyr og annet det kan være lurt å ha med eller vite om du
skal ut på lange turer:

  • Plaster.
  • Desinfisering.
  • Negleklipper/tang.
  • Pinsett.
  • Gasbind.
  • Ekstra sokker, gjerne i ull.
  • Skoskift (her spiller selvfølgelig vekt og type tur inn).
  • En fotkrem.

Når du tar pause, sørg for sirkulasjon, luft tærne og hold dem gjerne litt i bevegelse, ikke minst om
det er kaldt. Et fotbad er også alltid godt, om det er anledning til det.

OSLO MARATON: Under Oslo maraton i 2025 tilbød Laura Montal og noen kollegaer gratis å stelle føttene til de som hadde løpt. Noen ble også teipet i forkant. (Foto: privat)
Del dette!
Facebook
X/Twitter
LinkedIn
E-post

Finn en fotterapeut

Siste artikler

MYE TRENING: Anders Aukland har både gått lange turer på ski og løpt langt. Spesielt våte og harde skisko kan gi føttene hard medfart. (Foto: Anders Aukland)

Føtter kan fort bli en begrensning | Ekstrembelastning

Med høy fotbue fikk den tidligere eliteløperen på ski, Anders Aukland, tidlig tilpassede såler. Det var mest av konkurransehensyn, for sålene ga et bedre balansepunkt. Vonde føtter kan imidlertid fort bli en begrensning, så forebygging inkludert riktige sko, er viktige elementer.
PÅ TUR: Cecilie Skog har vært på mange  ekspedisjoner som har gitt ekstremutfordringer både for føttene og andre deler av kroppen. (Foto: @skogcecilie)

Aldri opplevd frostskader | Ekstrembelastninger

Cecilie Skog er kjent for sine ekspedisjoner både til polene og høye fjelltopper, blant annet til Mount Everest. Føttene hennes har generelt taklet dette bra. Hun har for eksempel aldri opplevd frostskader, men sliter litt med en vond akilles og har ikke så pene «sandalføtter».
SYDPOLEN: Mor og datter kan feire at de har nådd Sydpolen. (Foto: Mini & Muttern)

Unngå gnagsår og forfrysninger | Ekstrembelastninger

Som aller første mor-datter-duo noen gang, gjennomførte Kathinka (51) og Emma (22) Gyllenhammar en ekspedisjon til Sydpolen i vinter. De tenkte ikke så mye på føttene underveis, for grunnregelen er klar: For å få en vellykket tur, da må du unngå gnagsår!
SLITNE FØTTER: Mye av utstyret soldaten bærer med hindrer naturlig gange, derfor er det ekstra viktig med
egnede militærstøvler. (Illustrasjon: Vilde Haugen Kristiansen)

Fottøy i Forsvaret

Hvor stort fokus er det på føtter, fottøy og fotplager i Forsvaret – og hva slags plager ser man mest av? Ifølge Forsvarets helseregister oppsøker mange rekrutter helsetjenesten – og spesielt ser man at muskel- og skjelettskader i underekstremitetene står høyt på listen.
FYSIOTERAPISTUDIER: Tuva Fossen Rosenberg studerer nå til å bli fysioterapeut og vil gjerne jobbe med rehabilitering i
framtiden. (Foto: Anette Haugen)

Militærstøvler og lange marsjer

Med tung sekk og lange marsjer, opplevde Tuva Fossen Rosenberg både gnagsår og andre fotproblemer i militæret. De fikk beskjed om å gå i våte støvler i starten for at læret skulle tilpasses foten – og de fikk også anbefaling om å ta fotbad med grønnsåpe før lange marsjer.
(Ill: Colotbox)

Torner og behandling

Torner er små knuter, kuler, træler av hard hud i et begrenset lite område. De kommer av trykk og friksjon/irritasjon mot huden og kan oppstå overalt på foten. De er gjerne kjegleformet innover i huden og føles ut som noe stikker i huden – derav navnet torn. De kan være svært smertefulle og føre til endret gange.
Innholdskategorier