Barfotsko fremmer god bevegelse

TEKST: Anette Haugen

Artikkelen er gjengitt fra Fotterapeutforbundets medlemsblad Fotterapeuten nr. 1/2025

For å løpe halvmaraton barfot skal du ha en veldig sterk fot, der muskler og mobilitet må være på topp. Et slikt løp gir en stor belastning på foten for oss nordmenn som er vant med å dytte føttene ned i sko, sier fotterapeut Ulrikke Jonassen, som både har videreutdanning i biomekanisk terapi og diabetesfoten – og som også underviser i fotterapifaget.

En av dem hun har undervist det siste halvannet året er Christina Forstrøen Bruarøy, som utfordret seg selv ved å løpe halvmaraton barfot i Trondheim i 2023. Ulrikke ble dessuten intervjuet i andre episode av Christinas podkast FriFot, der temaet var «Fotproblematikk, forebygging, sko og demping», men der de også var innom barfottrening og barfotsko.

Ikke for alle

Christina trente spesielt for å løpe barfot og brukte tid på først å venne seg til å gå med barfotsko før hun
begynte å løpe med dem – og altså etter hvert fullførte en halvmaraton helt barfot. Ulrikke er imidlertid klar på at å løpe så langt helt uten sko ikke er for «hvermansen».

– Jeg har en kollega som har løpt mye barfot og med barfotsko. Han opplevde å få et tretthetsbrudd i den ene metatarsalknokkelen grunnet overbelastning. Han bruker fremdeles barfotsko til styrketrening, men ikke lenger til løping på asfalt, påpeker hun.

Å løpe barfot utendørs er heller ikke noe Ulrikkehar planer om å starte med selv, men når hun trener innendørs, da bruker hun barfotsko. Det gjør hun både når hun trener styrke, løper på tredemølle og når hun ellers trener kardio (utholdenhet/kondisjon).

– Jeg bruker barfotsko fordi jeg ønsker at foten skal få utfolde seg slik den er skapt fra naturens side. Det er også for å trene opp balanse og styrke i foten, noe som er «ferskvare». I forhold til balanse tenker jeg det er viktig å være føre var, for å forebygge og forhindre fall, noe mange sliter med når de blir eldre, forklarer Ulrikke.

Tilvenning

Har man planer om å begynne å bruke barfotsko, er det uansett viktig med en tilvenning. Det er en aktiv sko, så du må trene deg opp til å bruke den – kanskjepar timer om dagen i starten og så gradere det opp.

– Jeg bruker vanligvis ikke barfotsko i hverdagen, men i tillegg til når jeg trener inne, hender det jeg bruker dem inne på jobb. Når jeg underviser på Fot & Helseakademiet ser jeg også at mange av deltakerne bruker barfotsko der for å styrke muskulaturen, forteller Ulrikke.

Hun bekrefter at foten blir bittelitt bredere når den får utfolde seg i en barfotsko og ikke hele tiden blir sammenklemt i en vanlig sko. Da sønnen hennes skulle begynne på svømming og de skulle kjøpe svømmeføtter, reagerte hun på at de ville selge dem en modell som var veldig bred der foten skulle passe inn. Foten hans var jo ikke så bred. De fikk imidlertid beskjed om at den ville bli bredere med denne type trening, noe som stemte.

Anbefaling til pasienter

På spørsmål om Ulrikke pleier å anbefale barfotsko til sine pasienter, svarer hun:
– Det hender jeg anbefaler barfotsko til pasienter som en innesko, også til eldre pasienter. Det er ikke minst fordi de har gummi under, slik at man ikke sklir og dermed kan forhindre fall. Det er i hvert fall bedre og mer stabilt enn å bruke en tøffel uten hælreim.

– Min mor på 70 har nevropati og har begynt å bruke barfotsko, blant annet på grunn av ryggproblemer.
Hun startet å bruke dem i juni og har også kjøpt barfotsko til vinterbruk ute. Hun sier det har gitt henne en helt ny følelse. Hun kjenner underlaget på en helt annen måte og har fått mer kontroll. Det er i alle fall hennes subjektive opplevelse og oppfatning.

Ulike fotplager

Når det gjelder bruk og nytte av barfotsko for pasienter med betennelse i seneplaten under foten (plantar fasciitt), slik Christina slet med, så tenker Ulrikke at i akuttfasen, de første ukene når det er en aktiv hælbetennelse, så ville hun kanskje ha lagt inn en komponent for å løfte hælen litt høyere enn forfoten, siden barfotskoen har null drop. Det er fullt mulig å legge inn komponenter også i en barfotsko – og for vinterbruk kan kan dessuten legge inn en ullsåle med aluminiumsunderlag for varmens skyld. Barfotsko finnes imidlertid nå i mange varianter, inkludert varmere modeller for vinterbruk.

Også ved enkelte andre fotplager mener Ulrikke at det kan være fordelaktig for pasienten å bruke en barfotsko,
for eksempel ved inngrodd tånegl. Hun tenker at der er en barfotsko perfekt, siden den gir mye rom og plass til foten.

Noen bør avstå

Selv om de aller fleste kan bruke og ha nytte av en barfotsko, er det etter Ulrikkes mening likevel noen som ikke bør bruke slike – i tillegg til at noen ikke bør gå helt barfot.

– Om pasienten har en stor feilstilling i foten, er min personlige mening at en barfotsko ikke er gunstig og at den kanskje kan bidra til at feilstillingen blir større. Da trenger du bedre støtte enn det en barfotsko gir. Har du motorisk nevropati (perifere nervene som styrer muskelbevegelser (motoriske nerver) er skade) og har begynt å få lammelser trenger du også en forsterket sko, påpeker hun.

Også personer med diabetes, ikke minst de som har utviklet nevropati, bør være forsiktige med å bruke barfotsko. For dem er det viktig å beskytte føttene godt, for å unngå å tråkke på ting eller sparke borti noe som gjør at de kan utvikle sår som ikke vil gro. De bør i hvert fall ikke gå helt barfot.

Barfotsko og biomekanikk

Hva så med biomekanikken og gangen ved bruk av barfotsko?
– Bruk av barfotsko fremmer god bevegelse i hele kroppen. Du får belastningen fordelt over de vektbærende leddene som ankel, kne og hofte. Samtidig styrker du balansen og fordeler trykket under foten. Barfotskoen gjør at du ikke har noen begrensninger, slik at du får en naturlig gangavvikling. Dette i motsetning til når du bruker en vanlig sko, som kan gi negative styringsfaktorer, sier Ulrikke og utdyper:

– En barfotsko har ingen styringsfaktorer, den gir bare beskyttelse mot underlaget. Da man først begynte å lage sko, var det dette som var hensikten – å beskytte mot underlaget, i tillegg til å beskytte mot varme og kulde.