(Foto: Anette Haugen)
(Foto: Anette Haugen)

Har levd med nevropati i 30 år

Allerede som sjuåring fikkArnfinn Olafsen (77) diagnosen diabetes type 1 – og for cirka 30 år siden fikk han nevropati. Han har alltid tatt sykdommen på høyeste alvor og gjort det han kan for å forebygge, noe som har resultert i at han fremdeles lever et godt og aktivt liv.

TEKST: Anette Haugen

Artikkelen er gjengitt fra Fotterapeutforbundets medlemsblad Fotterapeuten nr. 2/2023

Det er en sprek og blid 77-åring Fotterapeut en møter på vei inn i Danné Fotklinikk på Strømmen i Lillestrøm kommune. Hit, til fotterapeut Jane Bredahl, kommer han hver sjette uke for kontroll og stell av føttene. Han
anslår at det er cirka 40 år siden han første gang ble behandlet av en fotterapeut, Laila, den gang de hadde
en fotterapeut i diabetesteamet på Ahus. Hos Jane har han gått fast i over 25 år.

Jane Bredahl har 28 års erfaring som fotterapeut og har alltid vært genuint interessert i diabetesfoten. Derfor tok hun også videreutdanningen med spesialisering i diabetesfoten ved Universitet i Sørøst-Norge (USN) i Drammen,
da anledningen bød seg for en del år siden.

Lite hjelpemidler

Arnfinn Olafsen forteller humoristisk at han i år har 70-årsjubileum som diabetespasient. Akkurat når han fikk diagnosen nevropati er Arnfinn Olafsen litt usikker på, men det må være minst 30 år side

– Det begynte med trykksmerter i leggene før jeg gradvis fikk dårlig følsomhet i begge føttene. Jeg har egentlig ikke vondt lenger nå, men mangler følelse, derfor er jeg også ustø og har balanseproblemer. Det hindrer meg imidlertid ikke fra å være mye ute i naturen. Jeg er glad både i å sykle, gå på ski og gå turer. Når jeg går tur bruker jeg staver, forklarer han.

Det er naturligvis også viktig med gode og riktige sko. Han får spesiallagede sko hos Ortopediteknikk og bruker både fotsenger og kompresjonsstrømper. Strømpene begynte han å bruke etter råd fra sin fotterapeut for 10-15 år siden. En nyttårsaften på hytta opplevde han det nesten som om det brant i bena. Det er også noe nevropatien kan forårsake, men som kompresjonsstrømpene hjelper mot.

– For å forebygge smører jeg føttene hver kveld. Fotsår har jeg vel kun hatt én gang, for mange år siden. Da fikk jeg oppfølging hos Laila, fotterapeuteni diabetesteamet på Ahus, sier Arnfinn Olafsen, og utdyper:

– Jeg går fremdeles til årlig kontroll ved Ahus både for synet, hjertet og nevropatien – og kan ta kontakt ved behov. De har også en ernæringsterapeut. Det var diabetesteamet som ga meg diagnosen nevropati, men dessverre har de ikke en fotterapeut i teamet sitt lenger.

Tilbud om fotterapeut

Ved hjelp av aktivitet, trening, riktig kosthold og et stabilt blodsukker holder 77-åringen både nevropatien og alle de andre plagene han har som følge av diabetessykdommen rimelig i sjakk. Han har alltid vært svært dedikert til følge rådene han får og tar sykdommen på dypeste alvor. Derfor går det også så bra som det gjør.

Årsaken til at han begynte å gå fast til fotterapeut Jane Bredahl for cirka 25 år siden, var at han fikk et brev fra det lokale diabetesforbundet med en oppfordring om å gå til fotterapeut, sammen med et gave kort, der de dekket deler av den første behandlingen. Jane husker at det var flere som kom med slike gavekort i den tiden.

– Jeg ble så godt mottatt av Jane og skjønte at hun hadde den faglige kompetansen, ikke minst når det gjelder nevropati, så jeg fortsatte å gå til henne for kontroll og stell av føttene, selv om jeg tror gavekortet bare gjaldt for én behandling, fastslår han.

Trenger informasjon

Arnfinn Olafsen mener det generelt er alt for lite informasjon om hvor viktig det er for pasienter med diabetes og nevropati å gå til fotterapeut. Han er takknemlig for henvendelsen han fikk fra det lokale diabetesforbundet for 25 år siden, med oppfordringen om å oppsøke fotterapeut, samtidig som de refunderte deler av beløpet.

Hvor mye fastleger vet om dette vil variere, noe som kanskje ikke er så rart siden de skal vite litt om alt. Det var imidlertid fastlegen hans som en gang i tiden henviste ham til diabetesteamet på Ahus. Det er også den spreke 77-åringen takknemlig for. Med god oppfølging og ved å følge rådene han får har livet blitt mye bedre enn han ble forespeilet da han fikk diagnosen diabetes type 1 for 70 år siden. Samtidig er kunnskapen og hjelpemidlene som finnes for pasienter med diabetes selvfølgelig noe helt annet i dag enn det var den gang.

Del dette!
Facebook
X/Twitter
LinkedIn
E-post

Finn en fotterapeut

Siste artikler

(Ill: Colotbox)

Torner og behandling

Torner er små knuter, kuler, træler av hard hud i et begrenset lite område. De kommer av trykk og friksjon/irritasjon mot huden og kan oppstå overalt på foten. De er gjerne kjegleformet innover i huden og føles ut som noe stikker i huden – derav navnet torn. De kan være svært smertefulle og føre til endret gange.
(Ill: Colorbox)

Fotterapeuter med interesse for muskel- og skjelettlidelser: En viktig ressurs i helhetlig behandling

Fotterapeuter har tradisjonelt vært mest kjent for behandling av hud- og negleproblematikk, men fagrollen rommer langt mer enn som så.
Fotterapeut i arbeid

Føttene fortjener tilsyn av en fotterapeut

Føttene skal bære deg hele livet, derfor bør du stelle pent med dem. En yrkesgruppe er spesielt utdannet for å hjelpe deg med dette, nemlig fotterapeuter. De er autorisert helsepersonell – og har god fagkunnskap både om den friske og den syke foten.
(Foto: Jorunn Valle Nilsen)

Nevropati som bivirkning av cellegift

Perifer nevropati i føtter og hender er en vanlig bivirkning etter noen typer cellegift som gis pasienter med kreft. Akutt nevropati er vanlig for så mye som 40-50 prosent av de som får disse typene cellegift. For mange er det forbigående, men for en del blir nevropatien kronisk.
(Foto: Ulrikke Jonassen)

Barfotsko fremmer god bevegelse

Bruk av barfotsko fremmer god bevegelse i hele kroppen. Det er imidlertid viktig med god tilvenning når du skal begynne å bruke barfotsko. I starten bør de ikke brukes hele dagen. Dette påpeker fotterapeut Ulrikke Jonassen, som selv bruker barfotsko ved innendørstrening.
Illustrasjon av sommersko med parasoll

Hvordan være best skodd om sommeren?

Hva slags sko er best å bruke om sommeren? Er det greit å bruke sandaler helt fra hvitveisen titter fram til høstregnet gjør det for vått og ubehagelig? Hvilke materialer puster best og er det greit å gå barbeint i skoene? Det generelle rådet er at det ikke finnes et generelt råd.
Innholdskategorier