Hjem » Fothelse » Nevropati som bivirkning av cellegift
(Foto: Jorunn Valle Nilsen)
Nevropati som bivirkning av cellegift
Perifer nevropati i føtter og hender er en vanlig bivirkning etter noen typer cellegift som gis pasienter med kreft. Akutt nevropati er vanlig for så mye som 40-50 prosent av de som får disse typene cellegift. For mange er det forbigående, men for en del blir nevropatien kronisk.
TEKST: Anette Haugen
Artikkelen er gjengitt fra Fotterapeutforbundets medlemsblad Fotterapeuten nr. 2/2023
For pasienter som lider av en del krefttyper, slik som brystkreft, prostata, eggstokkreft, testikkelkreft, lungekreft, mage- og tarmkreft, leukemi, med flere, kan en av bivirkningene fra cellegiftbehandlingen være perifer nevropati i føtter og/eller hender. (Se egen faktaramme for hvilke typer cellegift det er snakk om.)
Kreftsykepleier Benedikte Sætereng Eriksen jobber som rådgiver hos Kreftforeningen og er blant de som svarer på spørsmål hos den nasjonale rådgivningstjenesten deres. Der kan pasienter, pårørende, etterlatte, studenter, helsepersonell og alle andre som har spørsmål om kreft ta kontakt på telefon, chat eller epost. Før kreftsykepleieren begynte her, jobbet hun på poliklinikken for kreft på Ahus og hun har også tidligere jobbet på sengepost.
Skader nervecellene
– Cellegiften skal drepe kreftceller, men skader også friske celler, blant annet myelinet, det vil si «fettet» som beskytter og isolerer nervefibrene. Akutt nevropati, det vil si nevropati som oppstår under behandling og går tilbake av seg selv, er vanlig blant så mange som 40 til 50 prosent av pasientene som får cellegift av typen taxaner, vincaalkoider eller platinumforbindelser, forteller Benedikte Sætereng Eriksen.
For mange av pasientene er nevropati heldigvis et forbigående problem, som gir seg etter at behandlingen er avsluttet. Nevropatien kan også komme og gå litt underveis i behandlingen. Kreftsykepleieren forteller at hos noen kan det imidlertid bli en kronisk tilstand. Det vil si at du fremdeles har nevropati seks måneder etter behandling. Studier viser at en tredel av pasienter som blir rammet sliter med plagene i flere år.
– Jeg har selv jobbet mye med pasienter med brystkreft og har opplevd at mange av pasientene med nevropati sliter med enten prikking, balanse, smerter, nedsatt følelse eller at de får en såkalt «putefølelse» under føttene når de går. Ofte er det føttene som rammes, men det kan også være hendene. Noen klarer verken å holde strikkepinner eller kneppe igjen en knapp, sier hun.
Kan ta en pause
Selv om det er vanligst at hender og føtter rammes, kjenner Benedikte Sætereng Eriksen også til tilfeller der pasienter har opplevd å ha hatt nervesmerter helt opp i lysken. Det har i så fall vært snakk om pasienter som har vært gjennom mye og svært langvarig behandling.
På spørsmål om hva de kan gjøre om pasienten får svært store smerter eller problemer på bakgrunn av nevropati, svarer kreftsykepleieren:
– Vi følger jo pasientene fra uke til uke under behandlingen. Om en pasient for eksempel skal ha tolv behandlinger med celleavgift og bivirkningene blir store, kan det hende vi velger å ta en pause etter den åttende behandlingen eller avslutte helt. Det kommer også litt an på hva som er målet med behandlingen. Er det å bli frisk eller er den livs forlengende?
Lindring
Blant rådene Benedikte Sætereng Eriksen gir til pasienter som opplever perifer nevropati, er ikke minst å «ta godt vare på føttene». Hun anbefaler alle som har mulighet til å gå til en fotterapeut, men hun vet samtidig at ikke alle har råd til det, siden dette er noe de må betale fullt ut selv. I så fall påpeker hun blant annet hvor viktig det er å bruke gode sko, at huden på føttene er hel, at man smører føttene godt og gjerne unner seg et fotbad i ny og ne.
Å gå til fysioterapeut er et annet råd. Mange har god nytte av balanseøvelser og sansemotorisk trening, for eksempel med en massasjeball. Det stimulerer blodsirkulasjonen. Noen synes også det hjelper med varmebehandling eller med teiping. Alt dette kan lindre, men det fjerner selvsagt ikke nevropatien.
– Det å være i aktivitet er også viktig for disse pasientene. Ved de største sykehusene har de såkalte «Pusterom», som er et samarbeid mellom sykehusene og stiftelsen «Aktiv mot kreft». Der tilbys pasientene ulike typer behandling og aktiviteter helt gratis, forteller rådgiver hos Kreftforeningen.
«Vi følger jo pasientene fra uke til uke under behandlingen. Om en pasient for eksempel skal ha tolv behandlinger med celleavgift og bivirkningene blir store, kan det hende vi velger å ta en pause etter den åttende behandlingen eller avslutte helt.»
Benedikte Sætereng Eriksen, kreftsykepleier
Typer cellegift som kan gi nevropati
Taxaner (paklitaxel, Docetaxel): Gis til blant annet pasienter med bryst-, eggstokk-, prostata-, og lungekreft.
Platinumforbindelser (Cisplatin, Oxaliplatin, Karboplatin): Gis til blant annet pasienter med sarkom, bryst-, eggstokk-, prostata-, mage/tarm- og testikkelkreft.
Vincaalkoider (Vinblastin, Vincristin): Gis til pasienter med lymfom, leukemi og sarkom.
Føtter kan fort bli en begrensning | Ekstrembelastning
Med høy fotbue fikk den tidligere eliteløperen på ski, Anders Aukland, tidlig
tilpassede såler. Det var mest av konkurransehensyn, for sålene ga et bedre
balansepunkt. Vonde føtter kan imidlertid fort bli en begrensning, så forebygging inkludert riktige sko, er viktige elementer.
Cecilie Skog er kjent for sine ekspedisjoner både til polene og høye fjelltopper, blant
annet til Mount Everest. Føttene hennes
har generelt taklet dette bra. Hun har for
eksempel aldri opplevd frostskader, men
sliter litt med en vond akilles og har ikke
så pene «sandalføtter».
Unngå gnagsår og forfrysninger | Ekstrembelastninger
Som aller første mor-datter-duo noen gang, gjennomførte Kathinka (51) og Emma (22) Gyllenhammar en ekspedisjon til Sydpolen i vinter. De tenkte ikke så mye på føttene underveis, for grunnregelen er klar: For å få en vellykket tur, da må du unngå gnagsår!
Selv om du er vant med å jogge eller løpe kortere turer, trenger føttene gradvis opptrening om du skal begynne å løpe maraton. Det er heller ikke bare føttene og bena som må tilvennes, du må også bygge opp muskler andre steder i kroppen.
Hvor stort fokus er det på føtter, fottøy og fotplager i Forsvaret – og hva slags plager ser man mest av? Ifølge Forsvarets helseregister oppsøker mange rekrutter helsetjenesten – og spesielt ser man at muskel- og skjelettskader i underekstremitetene står høyt på listen.
Med tung sekk og lange marsjer, opplevde Tuva Fossen Rosenberg både gnagsår og andre fotproblemer i militæret. De fikk beskjed om å gå i våte støvler i starten for at læret skulle tilpasses foten – og de fikk også anbefaling om å ta fotbad med grønnsåpe før lange marsjer.