Faglig innhold fra Autoriserte Fotterapeuter
SLITNE FØTTER: Mye av utstyret soldaten bærer med hindrer naturlig gange, derfor er det ekstra viktig med
egnede militærstøvler. (Illustrasjon: Vilde Haugen Kristiansen)
SLITNE FØTTER: Mye av utstyret soldaten bærer med hindrer naturlig gange, derfor er det ekstra viktig med egnede militærstøvler. (Illustrasjon: Vilde Haugen Kristiansen)

Fottøy i Forsvaret

Hvor stort fokus er det på føtter, fottøy og fotplager i Forsvaret – og hva slags plager ser man mest av? Ifølge Forsvarets helseregister oppsøker mange rekrutter helsetjenesten – og spesielt ser man at muskel- og skjelettskader i underekstremitetene står høyt på listen.

TEKST Anette Haugen

Artikkelen er gjengitt fra Fotterapeutforbundets medlemsblad Fotterapeuten nr. 3/2026

Fotterapeuten har vært i kontakt med det norske forsvaret for å høre hva som brukes av fottøy, om alle må bruke det samme og hvilket fokus det er på føtter. Vi har også spurt om hvilke plager relatert til føtter de registrerer hyppigst – og om de har vurdert å ansette fotterapeuter?

De to første svarene under er innhentet av Håkon Haugen, kommunikasjonsspesialist, sersjant 1. klasse,
Forsvarets sanitet. Spørsmålene om «Forsvaret er oppmerksomme på hvilke skader feil fottøy kan forårsake», «hvilke fotplager de ser mest av» og «hvordan plagene behandles», har overlege og forsker ved
Forsvarets sanitet, Kaare Midtgaard, besvart.

Blir alt av sko og støvler utdelt av forsvaret eller er det lov å bruke privat fottøy?

– I utgangspunktet får alle utlevert fottøy som skal benyttes i tjenesten. Direktiv om uniformer og antrekk i forsvarssektoren sier også: Andre feltstøvler enn utleverte, kan brukes så lenge de er sorte, har snøring i front, høyde over ankelen og overlær som kan pusses. De skal ha lik eller bedre sikkerhet og bærekomfort som utlevert modell.

– I forhold til sko fra FLO STAB VKS, så brukes det primært feltstøvel levert i lær av modellen m/77. Det
er en velprøvd og tradisjonell godt brukt feltstøvel, som leveres med isolerende og støtdempende såler.

Finnes det fotterapeuter ansatt i forsvaret – eller har det vært vurdert?

– Vi er ikke kjent med at det er fotterapeuter i Forsvaret, og av det vi er klar over er ikke det noe som har vært
diskutert i Forsvarets sanitet. Vi vet ikke om det er diskutert i de ulike grenene, det må eventuelt de
besvare selv.

Er man i Forsvaret oppmerksomme på hvilke og hvor store plager feil fottøy kan skape?

– Ja, fra Forsvarets helseregister (FHR) vet vi at det er svært vanlig at rekrutter har kontakt med helsetjenesten
i løpet av førstegangstjenesten, og en betydelig andel av disse kontaktene gjelder muskel- og
skjelettplager – særlig i underekstremitetene.

– Nettopp fordi dette er en problemstilling vi tar på alvor, har FHR sammen med Matthieu Clauss og John
Bjørneboe satt i gang flere prosjekter som skal kartlegge belastningsskader hos rekrutter mer detaljert. Blant annet er det gjennomført et pilotprosjekt med spørreskjema ved Terningmoen, og en større oppfølgerstudie
er under planlegging.

– Når det gjelder fottøy spesifikt – modell, tilpasning, innleggssåler og bruksmønster – har vi per i
dag ikke systematiske registerdata. Dette er en kjent kunnskapsmangel som vi er oppmerksomme på, og
som vi vurderer å fange opp i framtidige datainnsamlinger.

Hvilke fot- og benplager ser man mest av i forsvaret?

– Muskel- og skjelettplager utgjør en stor andel av helsekontaktene under førstegangstjenesten, og vi kjenner
den overordnede fordelingen mellom akutte skader og kroniske/belastningsbetingede plager. Det vi imidlertid ikke har per i dag, er diagnosespesifikke tall avgrenset til fot- og ankelregionen alene. Dette er en av begrensningene de pågående prosjektene skal bidra til å lukke.

– Kort oppsummert kan vi altså si sikkert at plagene er hyppige, og at både akutte skader og overbelastningsskader bidrar. Det vi foreløpig ikke kan tallfeste presist, er fordelingen av spesifikke fot- og ankeldiagnoser.

Hvordan behandles dette og av hva slags helsepersonell?

– Dette spørsmålet ligger noe utenfor FHRs primære rolle. Vi har data som viser at helsekontakter skjer, men
ikke detaljerte data om selve behandlingsforløpene. Dette må eventuelt fagpersoner som jobber operativt
med rekruttenes helsetjeneste, for eksempel fagansvarlig for sanitetstjenesten ved en av rekruttleirene,
eller en bedriftsfysioterapeut tilknyttet leirene besvare. De følgende spørsmålene om hvem som velger ut utstyr, er besvart av Torstein Espolin Johnsen, sjef for Soldatsystemseksjonen i Forsvarsmateriell.

Hvem har ansvar for å velge ut fottøyet – og hvilken kompetanse har de på føtter og sko?

– Forsvarsmateriell (FMA) har ansvar for å anskaffe nytt materiell til Forsvaret, herunder støvler og sko.
FMA besitter produksjons- og ortopedikompetanse, i tillegg støtter Bedriftshelsetjenesten med fysioterapeut-
og HMS-kompetanse under planlegging og gjennomføring av anskaffelsene. I hvilken grad er de oppmerksomme på hvilke plager fottøy som ikke passer kan skape?

– Vi har høy forståelse for hvilke plager fottøy kan skape for hele kroppen. Under anskaffelser evaluerer
vi derfor fottøyets påvirkning på soldaten. Samtidig evaluerer vi hvor godt fottøyet fungerer for soldaten i
strid.

– Forsvarets soldater driver ekstremt – og det må vi vurdere fottøyet etter. Soldatene trenger fottøy
som forbedrer deres generelle ytelse i feltet. Soldaten har med våpen, personlig beskyttelse, ammunisjon,
mat, drikke, batterier, sovepose, telt, reserve og forsterkningsplagg for å kunne gjennomføre en operasjon
som kan vare i uker, om ikke lengre.

– Dette er tungt og mye av utstyret hindrer naturlig gange. Soldaten må kunne bevege seg i alle typer av
terreng, herunder bebygde områder. Underlaget vil derfor variere og trusler og hindringer kan tvinge soldaten
ut i ulendt terreng så vel som vått terreng. Soldatene må kunne bevare egen stridsevne over uker eller måneder, der situasjonen ikke nødvendigvis gir mulighet til å komme i hus og få tørket seg.

– Soldatens oppdrag og stridsmiljøet soldaten operer i, stiller strenge krav til materiellet soldaten skal
bruke. Vår utfordring er å balansere soldatens mulighet til å stride og samtidig ivareta soldatens egen
helse – ikke minst når det gjelder føttene.

Del dette!
Facebook
X/Twitter
LinkedIn
E-post

Finn en fotterapeut

Siste artikler

MYE TRENING: Anders Aukland har både gått lange turer på ski og løpt langt. Spesielt våte og harde skisko kan gi føttene hard medfart. (Foto: Anders Aukland)

Føtter kan fort bli en begrensning | Ekstrembelastning

Med høy fotbue fikk den tidligere eliteløperen på ski, Anders Aukland, tidlig tilpassede såler. Det var mest av konkurransehensyn, for sålene ga et bedre balansepunkt. Vonde føtter kan imidlertid fort bli en begrensning, så forebygging inkludert riktige sko, er viktige elementer.
PÅ TUR: Cecilie Skog har vært på mange  ekspedisjoner som har gitt ekstremutfordringer både for føttene og andre deler av kroppen. (Foto: @skogcecilie)

Aldri opplevd frostskader | Ekstrembelastninger

Cecilie Skog er kjent for sine ekspedisjoner både til polene og høye fjelltopper, blant annet til Mount Everest. Føttene hennes har generelt taklet dette bra. Hun har for eksempel aldri opplevd frostskader, men sliter litt med en vond akilles og har ikke så pene «sandalføtter».
SYDPOLEN: Mor og datter kan feire at de har nådd Sydpolen. (Foto: Mini & Muttern)

Unngå gnagsår og forfrysninger | Ekstrembelastninger

Som aller første mor-datter-duo noen gang, gjennomførte Kathinka (51) og Emma (22) Gyllenhammar en ekspedisjon til Sydpolen i vinter. De tenkte ikke så mye på føttene underveis, for grunnregelen er klar: For å få en vellykket tur, da må du unngå gnagsår!
FAGKONGRESSEN: De som deltok på fagkongressen i 2025, fikk blant annet høre Laura Montal og Jana Castañera fortelle om opplevelsene under Oslo maraton. (Foto: Anette Haugen)

Maraton og lange løp: Må trene deg opp gradvis

Selv om du er vant med å jogge eller løpe kortere turer, trenger føttene gradvis opptrening om du skal begynne å løpe maraton. Det er heller ikke bare føttene og bena som må tilvennes, du må også bygge opp muskler andre steder i kroppen.
FYSIOTERAPISTUDIER: Tuva Fossen Rosenberg studerer nå til å bli fysioterapeut og vil gjerne jobbe med rehabilitering i
framtiden. (Foto: Anette Haugen)

Militærstøvler og lange marsjer

Med tung sekk og lange marsjer, opplevde Tuva Fossen Rosenberg både gnagsår og andre fotproblemer i militæret. De fikk beskjed om å gå i våte støvler i starten for at læret skulle tilpasses foten – og de fikk også anbefaling om å ta fotbad med grønnsåpe før lange marsjer.
(Ill: Colotbox)

Torner og behandling

Torner er små knuter, kuler, træler av hard hud i et begrenset lite område. De kommer av trykk og friksjon/irritasjon mot huden og kan oppstå overalt på foten. De er gjerne kjegleformet innover i huden og føles ut som noe stikker i huden – derav navnet torn. De kan være svært smertefulle og føre til endret gange.
Innholdskategorier