TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN
Artikkelen er gjengitt fra Fotterapeutforbundets medlemsblad Fotterapeuten nr. 3/2025
Autorisert fotterapeut Monica Ruud Leithe bor på øya Jøa i Trøndelag og er selv veldig glad i å dra ut på tur, ikke minst i fjellet. For noen år siden var hun med på å gå Rondane på tvers, en tur som varte i fem dager, der de overnattet på DNT-hytter underveis. I løpet av disse dagene ble hun en reddende engel for flere turdeltakere som slet med gnagsår og andre fotplager. Som fotterapeut hadde hun med seg litt forskjellig i sekken, som gnagsårplaster, fotkrem og filt til å lage avlastninger med. Her svarer hun på noen spørsmål om hvordan hun mener du bør forberede deg til en fjelltur og hva du bør ha med i sekken:
Hvor viktig er det med riktige sko/støvler når du skal ut på tur?
– Du kan få turen ødelagt hvis du får kalde og våte føtter eller gnagsår. Derfor er det en fordel å bruke litt
tid på å planlegge og undersøke terrenget du skal gå i. Er det tørt, myr, steiner eller skogsti? Hva slags sko/
støvel du skal velge avhenger blant av de ovennevnte forholdene.
– Blant det du må tenke over er følgende: Er det varmt? Har skoen god pusteevne? Er det bløtt? Skal du gå i myr? Er skoen vanntett? Hvor tungt skal du bære? – I forhold til passform og komfort på fottøyet, skal de være brede nok, uten å være for store. De skal heller ikke føles trange eller gnage. Når du prøver sko, bruk samme type sokk som du skal gå med på turen. Det skal være en god størrelse med plass til tærne. For små sko gir blå negler. Jeg pleier også å ha med meg to par med innersåler, for å variere for underlaget.
– Når det gjelder sokker bør du bruke et fukttransporterende materiale. Selv bruker jeg mellomtykke ullsokker.
Hva er de største fotplagene folk vanligvis opplever på fjellturer over flere dager?
– Gnagsår, blemmer, blånegler, inngrodd negl, å tråkke over og at du hovner opp i føttene. Gnagsår og blemmer kan utvikle seg til å bli ganske alvorlig. Stikker du hull på blemmen, kan det sette seg en infeksjon. Når du da er på lange turer, kanskje uten mulighet for å dusje, må du være oppmerksom fordi hygienen kan være dårligere enn vanlig. Oppstår det smertefulle blemmer, kan det bli nødvendig å avlyse resten av turen.
– Da jeg selv skulle på langtur hadde jeg med meg: Ullfilt, haplaband og saks, slik at jeg kunne klippe til avlastninger underveis. Ting som er fint å ha med i sekken er ellers: Compeed gnagsårplaster og gnagsårsokk/hælsokker, hvis man plages med gnagsår bak på akilles.
– Min rutine hver gang vi hadde pause var følgende:
Tok vi pause ved en elv eller et vann, så var det av med sokker, ut med innersåler fra skoene, lufte sålene, henge opp ullsokkene til lufting, ta et fotbad og la føttene
lufttørke.
– Jeg hadde med meg lette, billige slippers som jeg tok på når vi hadde pause. Jeg hadde også med en «lifesaver», Gehwol Footcream, grå. Hver gang sokkene var av, smurte jeg inn føttene med et tykt lag. Ifølge selskapet bak kremen, er dens egenskaper blant annet at den: Forhindrer sviende føtter, sår, gnagsår, samt skrubb- og sittesår – og motvirker betennelser.
– Hvis jeg kjente noe ubehag på føttene, så vasket jeg av kremen og la på en avlastning med en gang så det ikke skulle bli blemmer. Jeg hadde også med hælkiler i tilfelle overtråkk.
– Andre ting å tenke på når du skal på tur, er at det ikke er lurt å klippe negler samme dag. Jeg pleier selv å klippe neglene cirka 14 dager før. Jeg er dessuten ekstra flink til å smøre føttene godt en stund før jeg skal på tur, slik at det ikke er sprekker i huden. Jeg anbefaler alltid pasientene mine å komme til meg i klinikken både før og etter tur, alt ut ifra lengde og belastning på føttene. Husk dessuten alltid å ta ut sålene og lufte dem godt etter endt gåtur.
Litt om balanse
Er det noe vi kan trenes opp i? Betyr det noe hvor vi vokser opp?
– Jeg tror nok at du har en fordel av å vokse opp på landet der du går i ulendt terreng, eller på fjellet, i fjæra og i skogen, der det er skogsrøtter. Særlig i motsetning til de som vokser opp med asfalt som underlag.
– Balansetrening er viktig for oss alle, kanskje særlig når du blir eldre. Jeg anbefaler ofte pasientene mine enten å gå til fysioterapi eller å starte på et treningssenter, der du kan få deg et treningsprogram som kan utføres hjemme eller på senteret. Det er sosialt, i tillegg til at kroppen blir sterk nok for å gjøre de aktivitetene som skal utføres i det daglige.
