Føtter på flyreise

TEKST: ANETTE HAUGEN

(Artikkelen er første gang publisert i Fotterapeuten 1/2019)

Å reise på en etterlengtet ferie er balsam for sjelen for mange. For noen er imidlertid den første delen, selve flyreisen, ikke alltid like festlig. Noen føler ingen plager, men for andre kan blant annet hovne føtter bli en utfordring. Risikoen for blodpropp øker dessuten ved lange reiser, der du blir sittende stille i mange timer. Selv om hevelser i bena vanligvis er forbigående og ufarlig, finnes det noen enkle råd å følge, slik som å bruke kompresjonsstrømper og sørge for å reise seg opp jevnlig og kanskje gå en tur på toalettet eller lignende. Et annet råd som ofte gis, er å la være å legge bena i kors, for da klemmes venene sammen på baksiden av kneet og reduserer  blodgjennomstrømningen.

Mye på reise

En reiseglad kvinne som følger rådene over og derfor har minimalt med plager når hun flyr, til tross for at hun har diabetes, er Inger Johanne Stiklestad Rønning (72) fra Sandefjord. Hun er nå pensjonist, men jobbet tidligere som lærer. Etter at hun fikk diabetes har hun gått jevnlig til fotterapeut for å få stelt føttene, men diagnosen hindrer henne heldigvis ikke i å fortsette å reise, til dels langt vekk og for det meste sammen med sin mann.

Hun forteller: – Nå for tiden drar vi gjerne til Gran Canaria, for der kan vi bade og gå i shorts hele året. Flyturen dit er likevel på rundt fem og en halv time. Vi har også vært på lengre turer, slik som til Sør-Afrika, et par ganger til Guatemala, New York og Canada.
– Jeg har jo hørt at man kan være utsatt for å få blodpropp på lange reiser, så jeg tar mine  gorholdsregler. Når jeg skal fly tar jeg alltid på meg gode joggesko med innleggssåler, i tillegg til kompresjonsstrømper. De er veldig behagelige å ha på. Når jeg er fremme tar jeg dem bare av og bytter over til sandaler. I tillegg sørger jeg for å gå et par turer på toalettet.

Bra med varme

Inger Johanne Stiklestad Rønning er ikke helt sikker på hvem hun først fikk rådet om å ta på seg kompresjonsstrømper av, men muligens var det fra fastlegen. Hun forteller videre at det å være i varme strøk og gå i sandaler er noe føttene hennes har veldig godt av. Da stortrives de. På bakgrunn av at hun har diabetes får hun kjøpt gode sandaler med spesialtilpassede såler gjennom NAV.
Det er viktig for føttene hennes på bakgrunn av at hun lett kan miste følelsen i dem. Hennes store drøm er å få tilpassede pumps, men på den annen side er hun klar på at man ser flottere ut i tilpassede sko enn i sko man tydelig lider ved å ha på seg.

Mange lange reiser

En annen som er mye ute på lengre reiser er Leif Arild Jensen. Han jobber selv som salgs- og  servicemedarbeider for Widerøe Ground Handling på Torps flyplass ved Sandefjord og treffer derfor mange folk på farta. Så vidt han vet gir ikke hans eget flyselskap spesielle reiseråd for føtter, men så er også de fleste av deres turer kun på én time eller halvannen.

Med en kone fra Barbados, og som eier og drifter av et barnehjem i Sierra Leone (les mer om dette i en egen artikkel), blir det for hans egen del vanligvis minst to lange reiser i året. Én til hvert av stedene. I tillegg har han og hans kone blant annet vært i Asia flere ganger. Da snakker vi gjerne om flyturer på pluss/minus ti timer. 
– Jeg får litt hovne føtter når jeg reiser langt, samtidig som jeg er veldig bevisst på den økte risikoen for blod- propp. Når jeg har satt meg ned på flyet tar jeg alltid av skoene, for å slippe å ha noe som trykker på føttene. Jeg tar dessuten med meg et par ekstra sokker, gjerne raggsokker, slik at jeg ikke begynner å fryse, sier han.

Beveger seg

I tillegg til å ta av skoene og passe på at føttene har det varmt og godt, går Leif Arild Jensen også  en del fram og tilbake i midtgangen på flyet, i hvert fall når det er snakk om flyturer på over sju timer. Da får han litt blodsirkulasjon i bena, slik at faren for blodpropp minskes. – Jeg er veldig bevisst på dette. Støttestrømper har jeg ikke brukt på fly, men når jeg går lange turer hjemme bruker jeg sportssokker med støtte. Heldigvis er ikke problemene jeg får med hovne ben så store at de ødelegger for gleden av reisen. Det går fint bare jeg sørger for å bevege meg og for at føttene har det bra, påpeker han.