Fotens form og funksjon

Ankelen er forbindelsen mellom leggen og foten og spiller en viktig rolle hver gang vi står, går, løper eller går i trapper. Den skal både være bevegelig nok til at vi kan bevege oss gjennom steget og stabil nok til å tåle belastningen fra kroppen.

Plattfot betyr at fotens lengdebue på innsiden er lavere enn vanlig eller flater ut når foten belastes

Hulfot betyr at fotens lengdebue er høyere enn vanlig. Hos noen er dette bare en naturlig fotform og gir ingen plager. Hos andre kan den høye fotbuen være kombinert med redusert bevegelighet, endret belastning eller en annen stilling i hælen.

Nedsunken forfot, ofte kalt tverrplattfot eller pes plano transversus, brukes om forandringer i forfotens form og belastningsforhold.

Sprikefot betyr at forfoten er bred og at mellomfotsknoklene spriker mer fra hverandre enn vanlig. Den medisinske betegnelsen metatarsus latus brukes også.

Hallux valgus er en vanlig endring i forfotens og stortåens stilling, der stortåen gradvis dreier mot de andre tærne. Samtidig blir området ved stortåens grunnledd mer fremtredende på innsiden av foten.

Hammertær og klotær er forandringer i tåstillingen der én eller flere tær blir bøyd eller trukket sammen.

Stortåen spiller en viktig rolle når vi går. Mot slutten av steget skal stortåleddet kunne bøyes opp slik at kroppen kan bevege seg fremover over foten. Når denne bevegeligheten er redusert, brukes betegnelsen hallux limitus. Dersom stortåleddet blir svært stivt og det har utviklet seg tydelige strukturelle forandringer i leddet, brukes betegnelsen hallux rigidus.