Faglig innhold fra Autoriserte Fotterapeuter
Vinterskol
(Illustrasjon: Vilde Haugen Kristiansen)

Hvordan være best skodd om vinteren?

Hva skal man tenke på når man kjøper sko/støvler til vinterbruk? Bør de være pelsforet? Kan de bli for varme? Bør de gå langt opp på leggen eller ikke? Hva med fasongen, hæler, støvler til barn – og er det egne råd for skistøvler?

TEKST: ANETTE HAUGEN
ILLUSTRASJON: VILDE HAUGEN KRISTIANSEN

Artikkelen er gjengitt fra Fotterapeutforbundets medlemsblad Fotterapeuten nr. 1/2025

Vinteren i Norge kan by på alt fra ekstrem kulde og holke, til mildvær med søle og slaps. Det er med andre ord mye å tenke på når man skal sko seg for vinteren. Blant de som har god greie på sko/støvler og føtter – og kan gi
noen kvalifiserte råd, er fotterapeuter, ikke minst de som har spesialisering innen biomekanisk terapi. Her følger noen råd fra styret i FMS (Interesse gruppen for fotterapeuter med interesse for muskel- og skjelettlidelser), som da denne artikkelen ble skrevet besto av Linda Mørk (leder), Anita Traaseth, Vibeke Johansen, Solveig Bekk og
Siri Berge. I tillegg er det kommentarer fra Eva Nyegaard-Larsen og Christina S. Holmen, begge fotterapeuter med kompetanse innen både bio mekanisk terapi og diabetes, også de medlemmer i FMS.

Den største utfordringen

Ifølge FMS-styret er den største utfordringen når det gjelder riktig skotøy til vinterbruk muligheten for til pasning til foten. De ser ofte at folk velger sko som ikke har snøring eller annen festeanordning, slikt som gjør at skoen sitter godt på foten. Uggs og måne sko er eksempler på dette.

Når det gjelder vintersko til barn, spesielt små barn, påpeker de at disse har en tendens til å bli for tette og
tunge på foten. Forede støvler er det lang tradisjon for her til lands. De verken sitter godt på foten eller puster
noe særlig. Det gjør at det blir et fuktig miljø i skoene og at faren for å fryse på beina blir større. Det er heller ikke mulig å feste en slik sko til føttene, noe som igjen kan forårsake feilbelastninger på muskler og ledd.

Ifølge Eva Nyegaard-Larsen er det også en utfordring at produsentene vanligvis lager sko som ikke er rettakset (longitudinalakset), men i stedet såkalt bananformet. I tillegg er det en utfordring å få sko som er gode å bruke på holke/is. Pigger i yttersålen er klart best, men da kan det igjen være problematisk når man skal inn på ulike steder, for eksempel i butikker.

Anbefalinger

På spørsmål om hva slags type vintersko de råder til å bruke, lyder svarene: – Min anbefaling på vinterføre er skoletter eller støvletter som passer til foten, er varme nok og med yttersåler med godt grep, gjerne naturgummi, såkalt antiskli, sier Eva Nyegaard-Larsen.

– Det er viktig å tenke at man skal velge sko etter vær og føre. Skoene skal først og fremst beskytte mot ytre påvirkninger som fukt, kulde og stikkende gjenstander. Men samtidig skal skoen tilpasses foten, ikke omvendt, sier Linda Mørk i FMS, og legger til:

– Vanligvis anbefaler vi ikke utstrakt bruk av forede støvler, men dersom det er slaps og vått føre, så er det greit å bruke i korte perioder, siden de stenger ut fukt veldig godt. Ellers anbefaler vi å velge sko i et materiale som har pustende egenskaper og sko med snøring, borrelås, såkalt Boa-snøring eller lignende, som gjør at skoen sitter godt på foten. I tillegg er det viktig med godt mønster i yttersålen som sørger for grep på glatt føre.

Plass til sokker?

For ikke å fryse på føttene, er det greit å kjøpe støvler i en størrelse større enn man egentlig trenger, for å få plass til ekstra sokker og/ eller såler – eller er det noen ulemper ved det?

– Vi ser at mange kjøper litt for store sko slik at det skal være plass til flere par sokker. Det kan være fint om man skal være ute i kulda og sitte i ro. Da trenger man god isolasjon. Dersom man skal være i aktivitet kan det imidlertid bli for tett og klamt med flere lag sokker, noe som igjen kan gjøre at man blir kald, sier Linda Mørk/FMS, og gir videre følgende råd:

– For å sikre at skoen passer på foten tar man ut sko ens såler, legger dem på gulvet og tråkker på dem med full belastning, slik at du ser hvor god plass det er rundt foten. 0,5-1 centimeter er nok i bredde og lengde utenfor foten når du ser på sålen. I forhold til om en støvel faktisk kan bli for varm og tykk, så kommer det igjen an på aktiviteten, men Eva Nyegaard-Larsen påpeker i tillegg at om skoen er for polstret i kunstige materialer eller plastmaterialer, kan dette gi et fuktig, ikke-pustende miljø i skoen, noe som kan føre til maserasjon (oppbløting av huden), inngrodde negler og fot- og neglesopp.

Å bruke store, tjukke sokker i en tynnere sko/støvel kan være greit om det er plass nok, men i fare for at det vil bli for trangt, anbefales det ikke å ha tykke sokker i sko som er beregnet for tynne sokker. I tillegg til å bli trangt, kan det også hindre bevegelse av tærne.

Hæler på vinterføre

Hva så med hæler på vinterføre? Er det greit å bruke om de ikke er altfor høye? Her lyder svarene at balansen blir satt på prøve med hæler – og på glatt underlag er det større fare for å falle og skade seg. Hvis man først skal ha hæl, bør den ikke være høyere enn 2,5 cm. Det bør dessuten være en såkalt blokkhæl, som er like lang som hælen (5-6 cm lang).


Rådene videre med tanke på hvilken type vintersko man bør velge, en støvlett som går langt opp på leggen eller en kort variant, er rådet å velge skotøy ut ifra hva de skal brukes til.

– En skolett eller støvlett kan brukes til å pynte seg. Skal man gå langt eller over lang tid, ville jeg valgt en sko som er mer egnet til den bruken. Jo høyere skoen går over ankel og oppover beinet, jo mer hindres fotens muskel- og leddbevegelse under gange. Men det er lov å pynte seg innimellom, fastslår Linda Mørk.

Ungdomstrenden man har sett enkelte steder, der noen går i joggesko og helt korte sokker, har ingen av fotterapeutene noe godt å si om. Det er ingen fordel for fothelsen å bruke sommersko og sokker på vinteren, spesielt hvis du må oppholde deg lenge ute i vær og vind. Tøy- og joggesko beskytter dessverre lite mot kulde og fukt og kan gi uheldige konsekvenser som fotsopp, frostskader og smerter i beina.

Barneføtter og vintersko

I forhold til hva man bør tenke spesielt på når det gjelder barneføtter og vintersko, utdyper Christina S. Holmen følgende:
– Små barneføtter trenger frihet til bevegelse for å vokse og utvikle seg til sterke fundament som skal bære kroppen livet ut. Det er derfor viktig å være be visst på hvilke sko man kjøper og lar barna gå med. Helst burde de få gå barbent så mye som mulig, men vintrene i Norge er lange og det er nødvendig å verne oss mot kulde.

– For at ikke muskler og ledd i de små føttene skal pasifiseres er det noen grunnleggende regler man bør gå etter når man kjøper sko. Tenk deg at ankelleddet skal kunne bevege seg opp og ned, at tærne skal kunne bevege seg opp og ned og ha frihet til å sprike. Da må skoene i minst mulig grad hindre disse bevegelsene

Små barneføtter trenger frihet til bevegelse for å vokse og utvikle seg til sterke fundament som skal bære kroppen livet ut.

Dette bør du tenke på:

  • Den skal være 1,5 cm lengre enn foten (for fri beve gelse og voksetillegg).
  • Skoen bør ha god bredde og høyde over tærne.
  • Sålen skal kunne bøyes der tærne naturlig bøyer seg under gange.
  • Dersom man ønsker en sko som går over ankelleddet, bør skaftet på skoen være så mykt at det ikke
    hindrer leddet i å kunne bevege seg.
  • Skoen bør være så lett som mulig for ikke å hindre gangfunksjonen.
  • Goretex eller annet vannavstøtende materiale er å foretrekke for å unngå å bli bløt på føttene.
  • Skoene bør være foret med et varmt og egnet mate riale for å unngå å fryse.

Skistøvler

Når det gjelder skistøvler, om det er til bruk i slalåmbakken eller langrennsløypene, så er dette egentlig et eget spesialfelt, men fot terapeutene gir likevel noen enkle råd: – Når man står slalåm, må man selvfølgelig bruke
slalåmstøvler selv om de ikke er optimale for føttene. Men pass på at de er brede og lange nok for selve foten. Det samme gjelder også for skistøvler til bruk ved langrenn, sier Eva Nyegaard-Larsen.

– Ski- og slalåmsko er et eget kapittel, men rådene er egentlig tuftet på de samme prinsippene som vinterskoene. De må passe foten din, enten den er smal, bred, lang eller kort. Får man smerter når man har brukt et par sko er det grunn til å tro at skoen ikke er helt riktig til foten. En sko skal passe med en gang, ikke gå seg til, fastslår fotterapeutene i FMS-styret.

Del dette!
Facebook
X/Twitter
LinkedIn
E-post

Finn en fotterapeut

Siste artikler

MYE TRENING: Anders Aukland har både gått lange turer på ski og løpt langt. Spesielt våte og harde skisko kan gi føttene hard medfart. (Foto: Anders Aukland)

Føtter kan fort bli en begrensning | Ekstrembelastning

Med høy fotbue fikk den tidligere eliteløperen på ski, Anders Aukland, tidlig tilpassede såler. Det var mest av konkurransehensyn, for sålene ga et bedre balansepunkt. Vonde føtter kan imidlertid fort bli en begrensning, så forebygging inkludert riktige sko, er viktige elementer.
PÅ TUR: Cecilie Skog har vært på mange  ekspedisjoner som har gitt ekstremutfordringer både for føttene og andre deler av kroppen. (Foto: @skogcecilie)

Aldri opplevd frostskader | Ekstrembelastninger

Cecilie Skog er kjent for sine ekspedisjoner både til polene og høye fjelltopper, blant annet til Mount Everest. Føttene hennes har generelt taklet dette bra. Hun har for eksempel aldri opplevd frostskader, men sliter litt med en vond akilles og har ikke så pene «sandalføtter».
SYDPOLEN: Mor og datter kan feire at de har nådd Sydpolen. (Foto: Mini & Muttern)

Unngå gnagsår og forfrysninger | Ekstrembelastninger

Som aller første mor-datter-duo noen gang, gjennomførte Kathinka (51) og Emma (22) Gyllenhammar en ekspedisjon til Sydpolen i vinter. De tenkte ikke så mye på føttene underveis, for grunnregelen er klar: For å få en vellykket tur, da må du unngå gnagsår!
FAGKONGRESSEN: De som deltok på fagkongressen i 2025, fikk blant annet høre Laura Montal og Jana Castañera fortelle om opplevelsene under Oslo maraton. (Foto: Anette Haugen)

Maraton og lange løp: Må trene deg opp gradvis

Selv om du er vant med å jogge eller løpe kortere turer, trenger føttene gradvis opptrening om du skal begynne å løpe maraton. Det er heller ikke bare føttene og bena som må tilvennes, du må også bygge opp muskler andre steder i kroppen.
SLITNE FØTTER: Mye av utstyret soldaten bærer med hindrer naturlig gange, derfor er det ekstra viktig med
egnede militærstøvler. (Illustrasjon: Vilde Haugen Kristiansen)

Fottøy i Forsvaret

Hvor stort fokus er det på føtter, fottøy og fotplager i Forsvaret – og hva slags plager ser man mest av? Ifølge Forsvarets helseregister oppsøker mange rekrutter helsetjenesten – og spesielt ser man at muskel- og skjelettskader i underekstremitetene står høyt på listen.
FYSIOTERAPISTUDIER: Tuva Fossen Rosenberg studerer nå til å bli fysioterapeut og vil gjerne jobbe med rehabilitering i
framtiden. (Foto: Anette Haugen)

Militærstøvler og lange marsjer

Med tung sekk og lange marsjer, opplevde Tuva Fossen Rosenberg både gnagsår og andre fotproblemer i militæret. De fikk beskjed om å gå i våte støvler i starten for at læret skulle tilpasses foten – og de fikk også anbefaling om å ta fotbad med grønnsåpe før lange marsjer.
Innholdskategorier