Severs sykdom – hælsmerter hos barn

Plagene oppstår gjerne i perioder hvor barnet vokser og samtidig er mye i aktivitet. Løping, hopping og idrett kan gjøre smertene tydeligere.

De fleste blir helt bra når vekstområdet i hælbeinet etter hvert modnes.

Hva skjer i hælen?

Hos barn og unge er ikke hælbeinet ferdig utviklet.

Bak på hælbeinet finnes et vekstområde som gradvis modnes gjennom oppveksten. Dette området utsettes for belastning både når foten treffer bakken og gjennom draget fra akillessenen.

Ved gjentatt belastning kan vekstområdet bli irritert og smertefullt.

Det betyr ikke at barnet har «ødelagt» hælen, og smerten betyr heller ikke nødvendigvis at aktivitet er skadelig.

Men belastningen kan i en periode være større enn området har kapasitet til å håndtere.

Hvem får Severs sykdom?

Tilstanden sees hos barn og unge som fortsatt vokser, og er særlig vanlig hos fysisk aktive barn.

Plagene kan komme i forbindelse med aktiviteter med mye:

• løping
• hopping
• raske retningsforandringer
• trening og konkurranser

Fotball, håndball, turn, friidrett og andre aktiviteter med mye løping og hopping er typiske eksempler.

Det er ikke idretten i seg selv som er problemet. Ofte handler det om forholdet mellom vekst, aktivitet, restitusjon og hvor mye belastning hælen tåler akkurat da.

Hvordan kjennes Severs sykdom?

Typisk er smerter bak eller rundt hælen.

Barnet kan oppleve:

• smerter under eller etter aktivitet
• ømhet bak på hælen
• smerter ved løping og hopping
• at smertene øker når aktivitetsmengden øker
• mindre smerter i hvile
• at det gjør vondt å gå etter trening

Noen barn begynner å halte eller gå mer på tærne for å unngå å belaste den smertefulle hælen.

Plagene kan være i én hæl, men forekommer ofte i begge.

Hvorfor oppstår plagene?

Det finnes vanligvis ikke én enkelt årsak.

Severs sykdom oppstår i et område som både er i vekst og utsettes for gjentatt mekanisk belastning.

Plagene kan påvirkes av blant annet:

• perioder med rask vekst
• mye løping og hopping
• rask økning i treningsmengde
• mange aktiviteter samtidig
• lite tid til restitusjon
• fotens og ankelens funksjon
• muskel- og senebelastning
• sko og underlag

Det er derfor mer nyttig å undersøke barnets totale belastning og funksjon enn å lete etter én «feil» i foten.

Har stram leggmuskulatur betydning?

Når barnet vokser, kan forholdet mellom knokler, muskler og sener endre seg over perioder.

Noen barn med hælsmerter har redusert bevegelighet i ankelen eller opplever stramhet i legg og akillessene.

Men dette gjelder ikke alle.

Derfor bør man undersøke bevegeligheten før man automatisk anbefaler tøyning.

Det er ikke slik at alle barn med Severs sykdom trenger det samme treningsprogrammet.

Har fotstillingen betydning?

Barn med Severs sykdom kan ha svært forskjellige føtter.

Noen har lave fotbuer, andre høye, og mange har en fotstilling som ligger innenfor normal variasjon.

Det er derfor ikke riktig å konkludere med at hælsmerten skyldes «plattfot» bare fordi barnet har en lav fotbue.

Fotstillingen kan være én del av vurderingen, men den må ses sammen med:

• bevegelighet
• muskelfunksjon
• belastning
• gange
• aktivitet
• sko
• barnets symptomer

Det er ikke bare hvordan foten ser ut som er viktig – men hvordan den fungerer.

Les mer: Barn og føtter

Har skoene betydning?

Skoene kan være relevante når et barn har hælsmerter.

En fotterapeut kan blant annet undersøke:

• om skoen passer fotens form
• lengde og bredde
• hvordan hælen ligger i skoen
• hvor skoen bøyer seg
• sålens egenskaper
• skoens vekt
• slitasjemønster
• hvordan barnet går med skoene

Det er også relevant å spørre hvilke sko barnet bruker til skole, fritid og trening.

En sko som fungerer godt for ett barn trenger ikke være riktig for et annet.

Les mer: Sko og føtter

Må barnet slutte med idrett?

Som regel er fullstendig aktivitetsstopp ikke nødvendig.

Det viktigste er å tilpasse belastningen til symptomene.

Et barn med lette plager kan ofte fortsette med mye av aktiviteten sin, mens et barn som halter eller har betydelige smerter kan trenge en periode med større reduksjon.

Det kan for eksempel være aktuelt å:

• redusere treningsmengden midlertidig
• redusere aktiviteter med mye løping og hopping
• variere aktiviteten
• legge inn mer restitusjon
• gradvis øke belastningen igjen når symptomene tillater det

Målet er ikke nødvendigvis at barnet skal være helt smertefritt før det får bevege seg.

Men barnet bør heller ikke presses gjennom betydelige smerter.

Hvis barnet halter på grunn av smerten, er det et tydelig tegn på at belastningen bør reduseres.

Hva med tøyning og styrketrening?

Dette bør vurderes individuelt.

Hvis undersøkelsen viser redusert bevegelighet i ankel eller bestemte utfordringer knyttet til muskelfunksjon, kan relevante øvelser være nyttige.

Hos andre er ikke dette hovedproblemet.

Barnet trenger derfor ikke en standardpakke med tøyningsøvelser bare fordi diagnosen heter Severs sykdom.

En undersøkelse kan bidra til å vurdere hva akkurat dette barnet har behov for.

Kan hælinnlegg eller såler hjelpe?

Hos noen barn kan midlertidig avlastning av hælen redusere symptomene.

Et hælinnlegg eller en annen form for avlastning kan derfor være aktuelt i enkelte tilfeller.

Men tiltaket bør ha et tydelig mål og vurderes sammen med skoen.

En avlastning som ligger feil eller tar for mye plass i skoen, kan endre belastningen andre steder.

Individuelle såler kan også være aktuelle dersom undersøkelsen viser et konkret behov, men Severs sykdom betyr ikke automatisk at barnet trenger innleggssåler.

Effekten bør vurderes etter at tiltaket er tatt i bruk.

Ikke all hælsmerte hos barn er Severs sykdom

Selv om Severs sykdom er en vanlig årsak til hælsmerter hos barn i vekst, finnes det også andre årsaker.

Hælsmerter kan blant annet oppstå i forbindelse med:

• skade
• andre belastningsrelaterte plager
• irritasjon i sener eller annet vev
• infeksjon
• betennelsestilstander
• mer sjeldne sykdommer

Derfor bør man ikke automatisk kalle all hælsmerte hos et barn for Severs sykdom.

Hvor lenge varer Severs sykdom?

Forløpet varierer.

Noen barn har en kort periode med plager, mens andre kan få symptomer som kommer og går over lengre tid, særlig i perioder med mye aktivitet og vekst.

Tilstanden er selvbegrensende. Når vekstområdet i hælbeinet er ferdig utviklet, oppstår ikke Severs sykdom på samme måte lenger.

Det betyr likevel ikke at barnet bare skal «vente til det går over».

God belastningsstyring og individuelt tilpassede tiltak kan gjøre perioden lettere.

Barn skal kunne være aktive

Severs sykdom kan være frustrerende for et barn som elsker fotball, håndball, turn eller annen aktivitet.

Derfor bør målet ikke bare være å fjerne smerte.

Målet er å finne en god balanse mellom aktivitet, belastning og restitusjon, slik at barnet fortsatt kan delta så langt symptomene tillater det.

Barnet skal ikke gjøres redd for å bruke foten.

Har barnet vondt i hælen under eller etter aktivitet?

En autorisert fotterapeut kan undersøke fot og ankel, bevegelighet og muskelfunksjon og se på hvordan barnet står, går og belaster foten. Fotterapeuten kan også vurdere aktivitet og sko og foreslå tiltak som kan redusere plagene.

Ved symptomer som ikke passer med en vanlig belastningsrelatert hælplage, kan barnet anbefales videre til lege eller annet relevant helsepersonell.

Målet er å redusere smertene, bevare god fotfunksjon og hjelpe barnet tilbake til den aktiviteten det liker.