Plagene oppstår gjerne i perioder hvor barnet vokser og samtidig er mye i aktivitet. Løping, hopping og idrett kan gjøre smertene tydeligere.
De fleste blir helt bra når vekstområdet i hælbeinet etter hvert modnes.
Hos barn og unge er ikke hælbeinet ferdig utviklet.
Bak på hælbeinet finnes et vekstområde som gradvis modnes gjennom oppveksten. Dette området utsettes for belastning både når foten treffer bakken og gjennom draget fra akillessenen.
Ved gjentatt belastning kan vekstområdet bli irritert og smertefullt.
Det betyr ikke at barnet har «ødelagt» hælen, og smerten betyr heller ikke nødvendigvis at aktivitet er skadelig.
Men belastningen kan i en periode være større enn området har kapasitet til å håndtere.
Tilstanden sees hos barn og unge som fortsatt vokser, og er særlig vanlig hos fysisk aktive barn.
Plagene kan komme i forbindelse med aktiviteter med mye:
Fotball, håndball, turn, friidrett og andre aktiviteter med mye løping og hopping er typiske eksempler.
Det er ikke idretten i seg selv som er problemet. Ofte handler det om forholdet mellom vekst, aktivitet, restitusjon og hvor mye belastning hælen tåler akkurat da.
Typisk er smerter bak eller rundt hælen.
Barnet kan oppleve:
Noen barn begynner å halte eller gå mer på tærne for å unngå å belaste den smertefulle hælen.
Plagene kan være i én hæl, men forekommer ofte i begge.
Det finnes vanligvis ikke én enkelt årsak.
Severs sykdom oppstår i et område som både er i vekst og utsettes for gjentatt mekanisk belastning.
Plagene kan påvirkes av blant annet:
Det er derfor mer nyttig å undersøke barnets totale belastning og funksjon enn å lete etter én «feil» i foten.
Når barnet vokser, kan forholdet mellom knokler, muskler og sener endre seg over perioder.
Noen barn med hælsmerter har redusert bevegelighet i ankelen eller opplever stramhet i legg og akillessene.
Men dette gjelder ikke alle.
Derfor bør man undersøke bevegeligheten før man automatisk anbefaler tøyning.
Det er ikke slik at alle barn med Severs sykdom trenger det samme treningsprogrammet.
Barn med Severs sykdom kan ha svært forskjellige føtter.
Noen har lave fotbuer, andre høye, og mange har en fotstilling som ligger innenfor normal variasjon.
Det er derfor ikke riktig å konkludere med at hælsmerten skyldes «plattfot» bare fordi barnet har en lav fotbue.
Fotstillingen kan være én del av vurderingen, men den må ses sammen med:
Det er ikke bare hvordan foten ser ut som er viktig – men hvordan den fungerer.
Skoene kan være relevante når et barn har hælsmerter.
En fotterapeut kan blant annet undersøke:
Det er også relevant å spørre hvilke sko barnet bruker til skole, fritid og trening.
En sko som fungerer godt for ett barn trenger ikke være riktig for et annet.
Som regel er fullstendig aktivitetsstopp ikke nødvendig.
Det viktigste er å tilpasse belastningen til symptomene.
Et barn med lette plager kan ofte fortsette med mye av aktiviteten sin, mens et barn som halter eller har betydelige smerter kan trenge en periode med større reduksjon.
Det kan for eksempel være aktuelt å:
Målet er ikke nødvendigvis at barnet skal være helt smertefritt før det får bevege seg.
Men barnet bør heller ikke presses gjennom betydelige smerter.
Hvis barnet halter på grunn av smerten, er det et tydelig tegn på at belastningen bør reduseres.
Dette bør vurderes individuelt.
Hvis undersøkelsen viser redusert bevegelighet i ankel eller bestemte utfordringer knyttet til muskelfunksjon, kan relevante øvelser være nyttige.
Hos andre er ikke dette hovedproblemet.
Barnet trenger derfor ikke en standardpakke med tøyningsøvelser bare fordi diagnosen heter Severs sykdom.
En undersøkelse kan bidra til å vurdere hva akkurat dette barnet har behov for.
Hos noen barn kan midlertidig avlastning av hælen redusere symptomene.
Et hælinnlegg eller en annen form for avlastning kan derfor være aktuelt i enkelte tilfeller.
Men tiltaket bør ha et tydelig mål og vurderes sammen med skoen.
En avlastning som ligger feil eller tar for mye plass i skoen, kan endre belastningen andre steder.
Individuelle såler kan også være aktuelle dersom undersøkelsen viser et konkret behov, men Severs sykdom betyr ikke automatisk at barnet trenger innleggssåler.
Effekten bør vurderes etter at tiltaket er tatt i bruk.
Selv om Severs sykdom er en vanlig årsak til hælsmerter hos barn i vekst, finnes det også andre årsaker.
Hælsmerter kan blant annet oppstå i forbindelse med:
Derfor bør man ikke automatisk kalle all hælsmerte hos et barn for Severs sykdom.
Forløpet varierer.
Noen barn har en kort periode med plager, mens andre kan få symptomer som kommer og går over lengre tid, særlig i perioder med mye aktivitet og vekst.
Tilstanden er selvbegrensende. Når vekstområdet i hælbeinet er ferdig utviklet, oppstår ikke Severs sykdom på samme måte lenger.
Det betyr likevel ikke at barnet bare skal «vente til det går over».
God belastningsstyring og individuelt tilpassede tiltak kan gjøre perioden lettere.
Severs sykdom kan være frustrerende for et barn som elsker fotball, håndball, turn eller annen aktivitet.
Derfor bør målet ikke bare være å fjerne smerte.
Målet er å finne en god balanse mellom aktivitet, belastning og restitusjon, slik at barnet fortsatt kan delta så langt symptomene tillater det.
Barnet skal ikke gjøres redd for å bruke foten.
Har barnet vondt i hælen under eller etter aktivitet?
En autorisert fotterapeut kan undersøke fot og ankel, bevegelighet og muskelfunksjon og se på hvordan barnet står, går og belaster foten. Fotterapeuten kan også vurdere aktivitet og sko og foreslå tiltak som kan redusere plagene.
Ved symptomer som ikke passer med en vanlig belastningsrelatert hælplage, kan barnet anbefales videre til lege eller annet relevant helsepersonell.
Målet er å redusere smertene, bevare god fotfunksjon og hjelpe barnet tilbake til den aktiviteten det liker.
Tiltak må tilpasses barnet, men det kan være nyttig å:
Nedkjøling etter aktivitet kan oppleves smertelindrende for enkelte.
Ved redusert bevegelighet eller spesifikke funksjonsfunn kan individuelt tilpassede øvelser være aktuelle.
Ved hælsmerter hos barn kan en autorisert fotterapeut blant annet undersøke:
Fotterapeuten kan også vurdere om symptomene passer med en belastningsrelatert hælplage, eller om det er tegn som tilsier at barnet bør vurderes videre av annet helsepersonell.
Når funnene passer med en belastningsrelatert hælplage, kan fotterapeuten blant annet bidra med:
Målet er å redusere plagene samtidig som barnet kan opprettholde mest mulig normal og trygg aktivitet.
Barnet bør vurderes nærmere dersom:
Ved slike symptomer er det viktig å utelukke andre årsaker til hælsmerten.