Faglig innhold fra Autoriserte Fotterapeuter

Akillesseneplager

Akillessenen er den kraftige senen som forbinder leggmusklene med hælbeinet. Den er viktig når vi går, løper, går i trapper og løfter hælen fra underlaget. Smerter i akillessenen oppstår ofte gradvis og kan være knyttet til at belastningen på senen over tid blir større enn den er vant til å håndtere. Noen får smerter et stykke over hælen, mens andre har mest vondt helt nederst der senen fester seg til hælbeinet.

En autorisert fotterapeut kan undersøke hvor smerten sitter, bevegeligheten i fot og ankel, muskelstyrken, hvordan foten belastes og hvordan du går, og vurdere om aktivitet eller fottøy kan ha betydning for plagene.

Hva er akillessenen?

Akillessenen er kroppens største og sterkeste sene. Den forbinder leggmuskulaturen med hælbeinet.

Når leggmusklene trekker seg sammen, overføres kraften gjennom akillessenen til hælen. Dette gjør at vi blant annet kan:

  • løfte hælen fra bakken
  • skyve fra når vi går
  • løpe
  • hoppe
  • gå opp trapper
  • stå på tå

Akillessenen utsettes derfor for betydelige krefter i mange daglige aktiviteter.

Hva er akillestendinopati?

Langvarige belastningsrelaterte smerter i akillessenen kalles ofte akillestendinopati.

Tidligere ble betegnelsen akillestendinitt mye brukt, fordi man antok at plagene først og fremst skyldtes betennelse. Ved langvarige akillesplager er bildet mer sammensatt, og det kan foreligge forandringer i selve senen.

Derfor brukes betegnelsen akillestendinopati ofte om langvarige belastningsrelaterte plager i akillessenen.

Hvor sitter smerten?

Det er vanlig å skille mellom to områder.

Smerter i selve senen

Smerten sitter gjerne noen centimeter over hælbeinet.

Senen kan føles:

  • øm
  • fortykket
  • stiv
  • smertefull ved aktivitet

Dette omtales ofte som midtpartstendinopati.

Smerter ved senefestet

Hos andre sitter smerten helt nederst der akillessenen fester seg til hælbeinet.

Dette kalles innfestingstendinopati.

Her kan også trykk fra sko mot baksiden av hælen bidra til plagene.

Det er viktig å skille mellom disse formene fordi tiltak og øvelser ikke nødvendigvis bør være helt like.

Hvordan kjennes akillesseneplager?

Vanlige symptomer kan være:

  • smerter bak hælen eller ankelen
  • ømhet i akillessenen
  • stivhet når du begynner å gå
  • morgenstivhet
  • smerter i starten av aktivitet
  • smerter ved løping eller hopping
  • smerter når du går i trapper eller oppoverbakke
  • smerter når du står på tå
  • fortykkelse av senen hos enkelte

Noen opplever at smerten avtar litt når de blir varme, men kommer tilbake under eller etter belastning.

Hvorfor oppstår akillesseneplager?

Det finnes sjelden én enkelt årsak.

Plagene kan oppstå når belastningen på senen over tid blir større enn senen har kapasitet til å håndtere.

Det kan blant annet ha sammenheng med:

  • rask økning i gåing eller løping
  • endring i treningsmengde eller intensitet
  • mye hopping eller annen eksplosiv aktivitet
  • endring av underlag
  • oppstart med en ny aktivitet
  • redusert styrke i legg og fot
  • redusert bevegelighet i ankel eller fot
  • endringer i hvordan foten belastes
  • endring av sko eller fottøy

Alder og individuelle forhold ved selve senen kan også ha betydning.

Ofte virker flere faktorer sammen.

Er det fotstillingen som er årsaken?

Ikke nødvendigvis.

Plattfot, hulfot, pronasjon eller andre fotstillinger kan være forbundet med forskjeller i hvordan foten og ankelen beveger seg, men man kan ikke se på fotens form alene og konkludere med hvorfor akillessenen gjør vondt.

To mennesker med svært lik fotstilling kan belaste og bruke foten forskjellig.

Derfor er det viktig å undersøke hvordan foten faktisk fungerer under belastning og bevegelse.

Les mer: Plattfot
Les mer: Hulfot

Har bevegeligheten i ankelen betydning?

Den kan ha det.

Når vi går og løper, beveger ankelen seg samtidig som leggmuskulaturen og akillessenen håndterer belastningen.

Hos enkelte kan redusert bevegelighet være en av flere faktorer som har betydning for hvordan fot, ankel og legg belastes.

Men en stiv ankel betyr ikke automatisk at akillessenen blir smertefull.

Derfor bør bevegeligheten vurderes sammen med styrke, belastning, aktivitet og hvordan personen faktisk går.

Les mer: Ankelen

Har sko betydning?

Sko kan påvirke symptomene på flere måter.

Det kan blant annet være relevant å undersøke:

  • om hælkappen trykker mot det smertefulle området
  • hvordan skoen sitter rundt hælen
  • forskjellen i høyde mellom hæl og forfot
  • hvor skoen bøyer seg
  • skoens stabilitet
  • hvordan foten beveger seg inne i skoen
  • om plagene endres med ulike sko

Ved smerter helt nederst ved akillessenens feste kan direkte trykk fra skoens hælkappe være særlig plagsomt.

Det finnes likevel ikke én bestemt type sko som er riktig for alle med akillesseneplager.

Les mer: Sko og føtter

Bør du hvile helt?

Vanligvis er fullstendig hvile over lengre tid ikke målet ved langvarige belastningsrelaterte akillesseneplager.

Senen trenger belastning for å opprettholde og bygge kapasitet.

Det kan derimot være nødvendig å redusere eller endre belastningen midlertidig dersom aktivitetene gir betydelige smerter.

Målet er deretter en gradvis tilbakeføring til aktivitet.

Hvor mye belastning som er riktig, vil variere fra person til person.

Kan øvelser hjelpe?

Ja. Gradvis og tilpasset belastning av leggmuskulaturen og akillessenen er sentralt ved mange langvarige akillesseneplager.

Treningen kan blant annet omfatte:

  • tåhev
  • styrketrening av leggmuskulaturen
  • gradvis tyngre belastning
  • balanse og kontroll
  • bevegelighetsøvelser når det er relevant
  • gradvis tilbakeføring til gange, løping eller annen aktivitet

Det er ikke én bestemt tåhevøvelse som passer alle.

Belastningen bør tilpasses hvor smerten sitter, hvor lenge plagene har vart, styrken og hva personen ønsker å komme tilbake til.

Skal akillessenen tøyes?

Ikke automatisk.

Dersom bevegeligheten i ankelen er redusert eller leggmuskulaturen har behov for bevegelighetstrening, kan slike øvelser være aktuelle.

Men ved smerter helt nederst ved akillessenens feste kan enkelte tøyeøvelser øke kompresjonen av senen mot hælbeinet og provosere plagene.

Derfor bør man først undersøke hvor smerten sitter og hva som eventuelt er redusert, fremfor å anbefale kraftig tøyning til alle.

Kan såler eller hælinnlegg hjelpe?

Hos enkelte kan en midlertidig endring av belastningen være nyttig.

Et hælinnlegg kan hos noen midlertidig redusere belastningen eller smertefull bevegelse i området. Individuelt tilpassede såler kan være aktuelle dersom undersøkelsen viser et konkret behov for å påvirke belastningen.

Men dette er ikke nødvendigvis riktig for alle.

Såler og hælinnlegg bør ha et konkret formål, og effekten bør vurderes.

De erstatter heller ikke gradvis opptrening av senen når dette er en del av behandlingen.

Er alle smerter bak hælen akillestendinopati?

Nei.

Smerter bak hælen kan ha flere årsaker.

Det kan blant annet dreie seg om:

  • akillestendinopati
  • irritasjon rundt akillessenen
  • slimposeirritasjon
  • trykk fra sko
  • benpåleiring eller forandringer ved hælbeinet
  • skade i akillessenen
  • andre tilstander i ankel eller bakfot

Hos barn og ungdom kan smerter bak hælen også ha andre årsaker enn hos voksne.

Derfor er alder, smertens plassering og hvordan plagene oppstod viktig.

Akillesseneplager eller plantarfasciitt?

Begge kan gi smerter i hælområdet, men smerten sitter vanligvis forskjellig.

Ved plantar hælsmerte sitter smerten hovedsakelig under hælen.

Ved akillesseneplager sitter den vanligvis bak hælen eller i selve akillessenen.

Les mer: Plantarfasciitt – smerter under hælen

Har du smerter eller stivhet i akillessenen eller bak hælen?

En autorisert fotterapeut kan undersøke hvor smerten sitter, bevegeligheten i fot og ankel, styrken i legg og fot, hvordan du belaster foten og hvordan du går, og vurdere skoene og aktivitetsbelastningen din.

Målet er å vurdere hva som kan bidra til plagene og hvilke tiltak som kan redusere smerter og gradvis gjøre senen bedre i stand til å tåle belastning.

Finn en fotterapeut

Hva kan du gjøre selv?

Ved gradvis utviklede akillesseneplager kan det være nyttig å:

  • redusere aktiviteter som tydelig forverrer smerten i en periode
  • unngå store og raske økninger i treningsmengde
  • holde deg i aktivitet på et nivå du tåler
  • bygge belastningen gradvis opp igjen
  • bruke sko som ikke trykker mot det smertefulle området
  • være oppmerksom på hvilke aktiviteter og sko som utløser plagene
  • trene leggstyrken gradvis

Ved betydelige eller langvarige plager kan det være lurt å få undersøkt hva som kan bidra til plagene og hvordan foten og ankelen fungerer, før du setter i gang med et omfattende treningsprogram.

En autorisert fotterapeut kan blant annet vurdere:

  • nøyaktig hvor smerten sitter
  • om smerten sitter i senen eller ved festet til hælbeinet
  • ømhet og eventuell fortykkelse
  • bevegeligheten i ankelen
  • bevegeligheten i resten av foten
  • styrken i legg og fot
  • funksjon ved tåhev
  • balanse og kontroll
  • fotens stilling under belastning
  • hvordan du står og går
  • skoene dine
  • aktivitetsnivå og endringer i belastning
  • tidligere skader

Målet er ikke bare å konstatere at akillessenen gjør vondt, men å vurdere hvilke faktorer som kan bidra til plagene og belastningen på senen.

Tiltakene tilpasses det undersøkelsen viser.

Det kan blant annet være aktuelt med:

  • råd om aktivitet og belastning
  • individuelt tilpasset styrketrening
  • bevegelighetsøvelser når dette er relevant
  • balanse- og funksjonstrening
  • skoveiledning
  • tiltak for å redusere direkte trykk mot senen
  • individuelt tilpassede såler når det finnes en konkret indikasjon
  • gradvis tilbakeføring til aktivitet
  • oppfølging og evaluering av tiltakene

Målet er å redusere plagene samtidig som senens kapasitet gradvis bygges opp igjen

Plutselige sterke smerter i akillessenen skal vurderes annerledes enn gradvis utviklede belastningsplager.

Ved en akillesseneruptur kan noen oppleve:

  • et plutselig smell eller «knepp»
  • følelsen av å bli sparket bak på leggen
  • sterke smerter
  • problemer med å gå
  • betydelig redusert kraft når man forsøker å skyve fra eller stå på tå

Ved mistanke om akillesseneruptur bør du kontakte lege eller legevakt raskt.

Lege eller annet relevant helsepersonell bør kontaktes dersom:

  • smerten oppstod plutselig under aktivitet
  • du kjente eller hørte et smell
  • du ikke klarer å stå på tå eller skyve normalt fra
  • du får betydelig hevelse
  • området er tydelig rødt eller varmt
  • du har sterke smerter også i hvile
  • du får nummenhet eller andre nevrologiske symptomer
  • plagene blir stadig verre
  • symptomene ikke utvikler seg som forventet

Langvarige eller uklare plager kan også kreve videre utredning.