Foten består av mange knokler, ledd, leddbånd, sener, muskler og nerver som samarbeider når vi står og går. Smerter i dette området betyr derfor ikke nødvendigvis at det er selve fotbuen som er problemet.
En autorisert fotterapeut kan undersøke hvor smerten sitter, bevegeligheten i fot og ankel, muskel- og senefunksjonen, hvordan foten belastes og hvordan du går, og vurdere om sko eller aktivitet kan bidra til plagene.
Hvor smerten sitter, kan gi viktig informasjon om hvilke strukturer som kan være involvert.
Smerten kan blant annet kjennes:
Noen får vondt først etter lengre tids aktivitet, mens andre kjenner smerter allerede når de begynner å gå.
Det er også viktig å vite om smerten kom plutselig eller gradvis, og hvilke bevegelser eller aktiviteter som fremkaller den.
Smerter i fotbuen kan ha flere årsaker og medvirkende faktorer.
Det kan blant annet være:
Ofte virker flere forhold sammen.
Derfor er det viktig å undersøke hva som kan bidra til plagene, fremfor å anta årsaken bare ut fra hvor smerten sitter.
Når noen har smerter under eller på innsiden av fotbuen, blir plantarfascien ofte nevnt først.
Men dette området består av langt mer enn plantarfascien.
Flere muskler og sener går gjennom eller langs fotbuen og bidrar til å bevege og stabilisere foten og tærne. Nervevev og ledd kan også være involvert.
Det er en av grunnene til at ikke all smerte under foten bør kalles plantarfasciitt.
Les mer: Plantarfasciitt – smerter under hælen
En av senene som går gjennom dette området, tilhører muskelen flexor hallucis longus.
Muskelen ligger i leggen, mens senen går ned bak innsiden av ankelen, videre gjennom foten og frem til stortåen.
Den bidrar blant annet til bevegelse av stortåen og arbeider når foten belastes under gange og fraskyv.
Plager i området rundt muskelen eller senen kan blant annet kjennes:
Plagene kan hos enkelte bli tydeligere ved tåhev, fraskyv i steget eller aktiviteter der stortåen og forfoten belastes mye.
Det betyr ikke at smerter i dette området automatisk skyldes flexor hallucis longus. Symptomene og funksjonen må vurderes sammen med andre mulige forklaringer.
En annen muskel i området er abductor hallucis.
Den går langs innsiden av foten fra hælområdet og frem mot stortåen og er en del av muskulaturen som bidrar til fotens funksjon og kontroll.
Området kan hos enkelte bli ømt ved belastning.
Plager kan blant annet kjennes som:
Også her er det viktig å understreke at smerteplasseringen alene ikke forteller hvilken struktur som er årsaken.
Ja, men fotbuen er ikke en stiv konstruksjon.
Knokler, ledd, leddbånd, sener og muskler samarbeider om å støtte foten og tilpasse den til underlaget.
En lav eller høy fotbue trenger ikke å gi smerter.
Noen med plattfot har ingen plager, mens andre med tilsynelatende «normal» fotbue kan ha betydelige belastningssmerter.
Det er ikke bare hvordan foten ser ut som er viktig – men hvordan den fungerer.
Les mer: Plattfot
Les mer: Hulfot
Flere strukturer ligger tett sammen på innsiden av foten og ankelen.
En viktig sene i dette området tilhører muskelen tibialis posterior. Senen går fra leggen, bak innsiden av ankelen og videre til foten og har betydning for fotens funksjon under belastning.
Ved problemer i dette området kan noen oppleve:
En ny eller gradvis økende plattfot hos en voksen, særlig dersom den er ensidig og ledsages av smerter eller hevelse på innsiden av ankelen, bør vurderes av lege eller annet relevant helsepersonell.
Smerter på oversiden av foten kan også ha flere årsaker.
Det kan blant annet dreie seg om:
Sko som er stramme over fotryggen eller snøres slik at de gir mye lokalt trykk, kan forverre plagene hos enkelte.
Ved vedvarende smerter bør man likevel ikke automatisk konkludere med at skoene er årsaken.
Ja, hos enkelte.
Fotens mange ledd samarbeider når vi står og beveger oss.
Bevegeligheten i blant annet ankelen, mellomfoten og stortåen kan ha betydning for hvordan foten fungerer gjennom steget.
Men redusert bevegelighet betyr ikke automatisk at den er årsaken til smerten.
Derfor bør bevegeligheten vurderes sammen med:
Ja.
Muskler og sener bidrar til bevegelse, stabilitet og kontroll av foten.
Ved endret eller økt belastning kan enkelte strukturer bli utsatt for mer belastning enn de er vant til.
Det kan for eksempel skje dersom du:
Derfor er aktivitetshistorikken en viktig del av undersøkelsen.
Det er ikke alltid mulig å avgjøre hvilken struktur som er involvert bare ved å trykke på området som gjør vondt.
En autorisert fotterapeut kan derfor kombinere flere undersøkelser.
Det kan blant annet være aktuelt å:
Dersom en bestemt bevegelse eller muskeltest fremkaller den kjente smerten, kan dette gi informasjon som inngår i den samlede vurderingen.
Funnene må vurderes sammen og kan ikke alene fastslå årsaken til smerten.
Sko kan påvirke både trykket mot foten og hvordan foten beveger seg.
Ved smerter i fotbuen eller mellomfoten kan det være relevant å vurdere:
Det finnes ikke én bestemt type sko som passer alle med smerter i fotbuen eller mellomfoten.
Hos enkelte kan en individuelt tilpasset såle bidra til å påvirke belastningen og redusere smerter.
Men smerter i fotbuen betyr ikke automatisk at fotbuen må «støttes opp».
En såle bør brukes for å løse et konkret problem som er avdekket ved undersøkelsen, og effekten bør vurderes underveis.
Ikke alle med smerter i fotbuen eller mellomfoten trenger såler.
Nei.
Selv om muskler, sener og belastning kan være en del av bildet, finnes det også andre årsaker som kan kreve annen vurdering.
Smerter i fotbuen eller mellomfoten kan blant annet være knyttet til:
Ved vedvarende eller uforklarlige smerter bør man derfor ikke automatisk anta at det bare dreier seg om overbelastning.
Smerter i mellomfoten etter en vridning, fall eller annen skade bør tas på alvor.
Kontakt lege eller legevakt dersom du blant annet:
Skader i mellomfoten kan noen ganger være vanskelige å vurdere uten videre undersøkelse.
Har du smerter i fotbuen eller midt i foten når du står, går eller er i aktivitet?
En autorisert fotterapeut kan undersøke hvor smerten sitter, bevegeligheten i fot og ankel, muskler og sener som arbeider gjennom og rundt fotbuen, hvordan foten belastes og beveger seg når du går, og vurdere skoene dine.
Målet er å vurdere hvilke strukturer og faktorer som kan være involvert, hva som kan bidra til plagene og hvilke tiltak som kan redusere smerter og bedre fotens funksjon.
Ved milde, gradvis utviklede belastningsplager kan det være nyttig å:
Det er ikke nødvendigvis riktig å begynne å tøye et smertefullt område uten å vite hva som er involvert.
Ved vedvarende smerter er det bedre å få undersøkt hva som kan bidra til plagene, enn å prøve mange tilfeldige øvelser, tøyninger eller innlegg.
En autorisert fotterapeut kan blant annet undersøke:
Målet er å vurdere hvilke strukturer og faktorer som kan være involvert og hva som kan bidra til plagene.
Tiltakene avhenger av hva undersøkelsen viser.
Det kan blant annet være aktuelt med:
Dersom undersøkelsen tyder på at en bestemt funksjon eller struktur kan være involvert, kan tiltakene tilpasses dette.
Målet er ikke bare å dempe smerten, men å vurdere hva som kan bidra til plagene og hvilke tiltak som kan bedre funksjonen.
Lege eller annet relevant helsepersonell bør kontaktes dersom:
Har du diabetes, nedsatt følsomhet eller dårlig sirkulasjon i føttene, bør nye smerter, hevelse, varme eller formforandringer i foten vurderes ekstra nøye.
Ved nedsatt følsomhet kan en skade utvikle seg uten at du kjenner like mye smerte som forventet.
Følg også med på:
Har du diabetes og det oppstår et sår, tegn til infeksjon eller andre bekymringsfulle forandringer på foten, bør dette vurderes raskt av helsepersonell.