Lave fotbuer, ulike fotstillinger og litt annerledes gangmønster kan være en naturlig del av utviklingen.
Det viktigste er derfor ikke bare hvordan barnets føtter ser ut, men hvordan barnet bruker dem.
Har barnet smerter? Beveger det seg fritt? Løper og leker det på lik linje med andre? Eller unngår barnet aktiviteter fordi føttene eller beina gjør vondt?
Når barn vokser, forandrer føttene seg.
Knokler, ledd, muskler og sener utvikles, og barnets balanse og koordinasjon blir gradvis bedre.
Små barn har ofte en fot som ser flatere ut enn foten til en voksen. Fettvev under foten og fotens naturlige utvikling kan gjøre fotbuen mindre synlig.
Etter hvert som barnet vokser, utvikles foten videre.
Derfor bør man være forsiktig med å vurdere en barnefot ut fra hvordan man mener en «riktig fot» skal se ut.
Mange små barn har lave fotbuer.
Hos de fleste er dette en fleksibel fotstilling og en del av normal utvikling. Når barnet står, kan fotbuen være lav eller nesten ikke synlig, mens den blir tydeligere når foten ikke belastes eller når barnet går opp på tå.
Et barn som har lave fotbuer, men som:
trenger ikke nødvendigvis behandling.
En flat fot er ikke det samme som en syk fot.
Det er funksjonen og eventuelle symptomer som er viktigst.
Når vi vurderer barneføtter, bør vi se på mer enn fotens form.
Det er nyttig å observere hvordan barnet:
Et barn kan ha en fotstilling som ser annerledes ut uten å ha noen problemer.
Omvendt kan et barn ha smerter eller funksjonsproblemer selv om føttene ser helt «normale» ut.
Det er ikke bare hvordan foten ser ut som er viktig – men hvordan den fungerer.
Barn utvikler styrke, balanse og koordinasjon gjennom aktivitet.
Å løpe, hoppe, klatre, balansere og leke på forskjellige underlag gir føttene mange ulike bevegelseserfaringer.
For friske barn er det vanligvis ikke nødvendig med spesielle fotøvelser.
Vanlig lek er god trening for føttene.
Variert fysisk aktivitet gir barnet mulighet til å bruke både føttene og resten av kroppen på forskjellige måter.
På trygge underlag kan barn gjerne gå barbeint.
Uten sko får tærne bevege seg fritt, og foten får direkte kontakt med underlaget.
Barnet får også sanseinformasjon fra huden under føttene som bidrar til balanse og kontroll av bevegelsene.
Barfotaktivitet kan derfor være en naturlig del av barnets lek og bevegelse.
Det betyr selvfølgelig ikke at barn alltid bør gå uten sko. Sko beskytter mot kulde, varme, skarpe gjenstander og andre forhold i omgivelsene.
Det viktigste er at skoen passer barnets fot og aktiviteten den skal brukes til.
Barnesko bør ha:
Tærne skal ikke presses sammen eller støte mot fronten.
Men skoen bør heller ikke være så stor at foten glir mye rundt inne i den.
Barns føtter vokser, og sko som passet godt for en stund siden kan plutselig være for små.
Barn sier heller ikke alltid fra.
Derfor bør voksne kontrollere passformen regelmessig.
Se etter:
Ikke stol bare på størrelsen som står i skoen.
Se på foten og skoen sammen.
Det kan være fristende å kjøpe store sko fordi barns føtter vokser raskt.
Litt vekstplass er nødvendig, men svært store sko kan gjøre at foten glir inne i skoen og at skoen fungerer dårligere under bevegelse og aktivitet.
Skoen skal derfor ha plass til vekst uten at den blir vanskelig å bevege seg i.
Friske barn trenger ikke automatisk stive eller kraftig støttende sko for at føttene skal utvikle seg normalt.
Skoen skal først og fremst beskytte foten og fungere sammen med barnets bevegelse og aktivitet.
Noen barn kan ha en sykdom, skade eller funksjonsutfordring som gjør at de trenger spesielle egenskaper i sko eller andre tiltak.
Dette bør vurderes individuelt.
Det er derfor lite hensiktsmessig å velge «korrigerende» sko bare fordi barnets fot ser litt flat eller annerledes ut.
Det finnes en vanlig forestilling om at barnesko alltid skal ha en svært stiv hælkappe.
Så enkelt er det ikke.
Hælpartiet skal bidra til at skoen sitter godt på foten, men samtidig skal skoen fungere sammen med barnets naturlige bevegelser.
Hvor mye stabilitet barnet trenger avhenger blant annet av foten, funksjonen og aktiviteten.
Stivere er ikke automatisk bedre.
Når barnet går og løper, må foten kunne bevege seg gjennom steget.
Skoens konstruksjon bør derfor fungere sammen med fotens bevegelser.
En fotterapeut kan blant annet undersøke hvor skoen bøyer seg i forhold til barnets fot og hvordan barnet beveger seg med skoen på.
Dette er særlig interessant dersom barnet har smerter eller et annerledes gangmønster.
En lite brukt sko som fortsatt har beholdt formen og passer godt til barnets fot, kan i noen tilfeller fungere fint.
Men brukte sko kan være:
Det viktigste er derfor ikke bare om skoen er brukt tidligere, men hvilken tilstand den er i og om den passer barnet som skal bruke den nå.
Det er vanlig at foreldre legger merke til at barnets føtter peker litt innover eller utover når det går.
Hos barn kan gangmønster og stilling endre seg gjennom veksten.
Det er derfor ikke nødvendigvis tegn på at noe er galt.
Men det bør vurderes nærmere dersom:
Her er det viktig å se på hele beinet og gangen, ikke bare på retningen til foten.
Mange små barn går periodevis på tå, særlig når de lærer å gå.
Hos noen fortsetter tågangen lenger.
Tågang kan ha forskjellige årsaker, og hos enkelte barn finner man ingen underliggende sykdom.
Ved vedvarende tågang bør man blant annet være oppmerksom på:
Ved vedvarende eller ensidig tågang, redusert bevegelighet eller andre utviklingsmessige eller nevrologiske tegn bør barnet vurderes av lege eller annet relevant helsepersonell.
Barn kan få smerter i føttene av mange årsaker.
Det kan blant annet være knyttet til:
Tilbakevendende smerter bør ikke automatisk avskrives som «voksesmerter».
Forsøk å legge merke til:
Hvor gjør det vondt? Når kommer smerten? Er den på én eller begge sider? Kommer den under aktivitet eller etterpå? Har barnet endret måten det går på?
Dette er nyttig informasjon når barnet skal undersøkes.
Hælsmerter forekommer særlig hos fysisk aktive barn i vekst.
En vanlig årsak er Severs sykdom, også kalt calcaneal apofysitt. Det er en belastningsrelatert irritasjon i vekstområdet bak i hælbeinet.
Plagene opptrer gjerne i perioder med mye aktivitet som løping og hopping. Barnet kan få vondt under eller etter aktivitet, være ømt ved hælen og noen ganger begynne å halte eller trekke seg fra aktiviteter det vanligvis liker.
Severs sykdom er ikke farlig, men kan være smertefullt i perioder. Belastningen kan derfor trenge å tilpasses etter hvor mye barnet har vondt og hvordan det fungerer.
En autorisert fotterapeut kan undersøke fot og ankel, bevegelighet og muskelfunksjon og se på barnets belastning, gange, aktivitet og sko.
Ved atypiske symptomer eller usikkerhet om årsaken til hælsmerten bør barnet vurderes videre.
Les mer: Severs sykdom – hælsmerter hos barn
Barn sier ikke alltid «jeg har vondt i foten».
Noen begynner i stedet å:
En endring i aktivitetsnivå eller gangmønster kan derfor være et signal om at noe bør undersøkes.
Barn kan også få:
Hard hud og torner er mindre vanlig hos små barn enn hos voksne. Hvis et barn stadig utvikler et tydelig trykkpunkt, er det derfor spesielt relevant å undersøke sko, trykk og belastning.
Les mer: Fotvorter
Les mer: Fotsopp
Les mer: Blemmer og gnagsår
Les mer: Nedgrodd og inngrodd negl
Ikke alle barn med lave fotbuer, annerledes fotstilling eller slitasje på skoene trenger innleggssåler.
En såle bør ha en konkret hensikt.
Det kan være aktuelt å vurdere tiltak dersom barnet har smerter eller et funksjonsproblem hvor avlastning eller påvirkning av belastningen kan være nyttig.
Hvis det lages såler, bør effekten følges opp.
Målet bør ikke være å få alle barneføtter til å se like ut.
Målet er at barnet skal kunne bevege seg og være aktivt uten unødvendige plager.
La barn få bruke føttene
Det kanskje viktigste rådet er også det enkleste:
La barn bevege seg.
La dem løpe, hoppe, klatre og balansere. La dem oppleve forskjellige trygge underlag. La tærne få plass i skoene – og la dem gå uten sko når det passer.
Føttene er en aktiv del av barnets bevegelse og utvikling.
Vi skal ikke forsøke å gjøre alle barneføtter like.
Vi skal hjelpe barna med å få føtter som fungerer godt for dem.
Er du usikker på barnets føtter, sko eller gangfunksjon?
En autorisert fotterapeut kan undersøke fotstilling, bevegelighet, muskelfunksjon, hud og negler og se hvordan barnet står og går.
Fotterapeuten kan også vurdere skoene og hvordan de fungerer sammen med barnets føtter.
Målet er å vurdere om funnene ser ut til å være en del av normal utvikling, eller om barnet bør vurderes videre, og bidra til å forebygge fotproblemer og til at barnet kan være aktivt og bevege seg godt.
Det kan være lurt dersom barnet:
Foreldre trenger derimot ikke oppsøke behandling bare fordi barnets føtter ikke ser helt ut som voksne føtter.
En autorisert fotterapeut kan blant annet undersøke:
Hos barn er det særlig viktig å vurdere funnene i sammenheng med alder, utvikling, aktivitet og symptomer.
Ikke alle problemer hos barneføtter skal behandles av fotterapeuten.
Dersom undersøkelsen gir mistanke om sykdom, skade eller en utvikling som bør vurderes nærmere, kan barnet anbefales videre til lege eller annet relevant helsepersonell.
Det kan være aktuelt ved blant annet: