Sko og føtter

Skoens form og konstruksjon kan påvirke hvordan foten får bevege seg når vi står og går.

En sko som fungerer godt bør passe fotens form, gi tærne tilstrekkelig plass og samtidig fungere sammen med fotens naturlige bevegelser gjennom steget.

Føtter er forskjellige. Derfor finnes det heller ikke én sko som er riktig for alle.

Skoen skal passe foten – ikke omvendt

Noen føtter er brede, andre smale. Noen har høy vrist, andre lav. Tærnes lengde og form varierer, og fotens størrelse og volum kan også endre seg gjennom dagen.

Derfor forteller skostørrelsen bare en del av historien.

To sko i samme størrelse kan være svært forskjellige når det gjelder:

• lengde og bredde
• formen på sålen
• plass og høyde i tåpartiet
• hvordan skoen bøyer seg
• hvor mye den kan vris
• hælpartiets utforming
• hvordan skoen festes til foten
• sålens tykkelse og hardhet
• skoens vekt og vektfordeling

En sko kan derfor passe godt til én person og dårlig til en annen – selv om begge bruker samme skostørrelse.

Skoen og foten skal arbeide sammen

Foten er ikke en stiv konstruksjon.

Gjennom et vanlig steg skjer det bevegelser i flere ledd samtidig. Foten tar imot belastningen, tilpasser seg underlaget og blir deretter en del av fraskyvet som fører kroppen videre.

Skoen bør gi rom for de bevegelsene foten trenger for å utføre aktiviteten.

Hvis skoens form eller konstruksjon ikke passer godt sammen med fotens form og funksjon, kan den påvirke hvordan foten beveger seg og belastes.

Hos en person som har smerter eller tilbakevendende fotproblemer, kan skoen derfor være én av flere faktorer det er relevant å undersøke.

Formen på skoen har betydning

Se på en sko ovenfra eller nedenfra.

Noen sko er forholdsvis rette, mens andre har en tydelig buet eller bananformet såle.

Foten har også sin egen form og lengderetning.

Dersom skoens form og fotens form ikke passer godt sammen, kan foten få mindre plass til å bevege seg naturlig inne i skoen.

En autorisert fotterapeut kan derfor se på forholdet mellom fotens form og skoens form, ikke bare om skoen er lang nok.

Det betyr ikke at alle føtter trenger en helt rett sko. Det viktige er hvordan den aktuelle skoen fungerer sammen med den aktuelle foten.

Hvor bøyer skoen seg?

I siste del av steget bøyes foten over forfoten og tærne før foten forlater bakken.

Skoen må også kunne bevege seg.

Derfor er det interessant hvor skoen bøyer seg, og om dette fungerer sammen med området der foten trenger bevegelse.

Hvis skoens bøyepunkt og fotens bevegelse ikke samsvarer godt, kan det påvirke hvordan fot og sko fungerer sammen i fraskyvet.

Dette kalles gjerne skoens fleksjonsakse.

For publikum er det kanskje enklest å tenke:

Bøyer skoen seg der foten trenger å bøye seg?

Tærne trenger både bredde og høyde

Tåpartiet på skoen skal gi plass til tærne.

Det handler ikke bare om bredde. Høyden over tærne er også viktig.

Hvis tærne stadig møter taket eller fronten på skoen, kan det oppstå trykk og friksjon.

Det kan blant annet bidra til:

• hard hud
• torner
• blemmer og gnagsår
• trykk mot tåleddene
• ømme tær
• fortykkede eller skadede negler

Har du hammertær eller klotær, blir høyden i tåpartiet spesielt viktig.

Stortåen trenger også mulighet til å bevege seg når vi går. En sko som begrenser bevegelsen i tåpartiet kan påvirke hvordan foten gjennomfører siste del av steget.

Les mer: Hammertær og klotær
Les mer: Torn
Les mer: Fortykkede og skadede negler

Kan skoen vri seg?

Foten beveger seg ikke bare opp og ned.

Gjennom gangen skjer det også små rotasjoner og vridninger mellom ulike deler av foten og videre oppover i beinet.

Derfor kan det være relevant å undersøke hvor mye skoen tillater slike bevegelser.

En svært stiv sko kan begrense bevegelse, mens en svært myk sko kan ha andre egenskaper.

Dette betyr ikke at en sko skal være mest mulig vridbar. Noen aktiviteter og enkelte fotproblemer kan gjøre en stivere konstruksjon hensiktsmessig.

Poenget er at skoens egenskaper må passe til foten, funksjonen og det skoen skal brukes til.

Innersålen påvirker fotens kontakt med skoen

Det er lett å se på utsiden av en sko og glemme det foten faktisk står på.

Formen på innersålen og underlaget inne i skoen påvirker hvordan foten får plass og hvor trykket oppstår.

En sterkt formet eller oppbygget innersåle passer ikke nødvendigvis alle føtter.

Det er derfor relevant å undersøke:

• om foten ligger naturlig i skoen
• om innersålen gir lokale trykkpunkter
• om hælen får tilstrekkelig plass
• om forfoten får plass til å belastes
• om en eventuell innleggssåle passer sammen med skoen

En sko kan altså være romslig på utsiden, men likevel ha en innvendig utforming som ikke fungerer godt for foten.

Hvordan sitter skoen fast på foten?

Snøring, borrelås eller andre lukkemekanismer har en viktig oppgave: De skal bidra til at skoen følger foten når vi beveger oss.

Hvis foten glir mye inne i skoen, kan det oppstå friksjon og dårligere kontroll.

Men måten skoen festes på bør heller ikke skape unødvendig trykk eller begrense fotens bevegelse.

En sko bør derfor kunne tilpasses fotens volum og holde foten på plass uten å klemme.

Dette er spesielt nyttig dersom foten endrer volum gjennom dagen.

Les mer: Hevelse og ødem i føtter og ankler

Hælen og hælkappen

Hælpartiet på skoen har betydning for hvordan skoen sitter og beveger seg sammen med foten.

Det er lett å tenke at en god sko alltid skal ha en svært stiv hælkappe. Så enkelt er det ikke.

Hælpartiet skal bidra til at skoen fungerer godt rundt hælen, men samtidig må fot og ankel kunne utføre de bevegelsene aktiviteten krever.

En mykere konstruksjon kan fungere godt for noen, mens andre kan ha nytte av mer stabilitet. En svært stiv konstruksjon kan også begrense eller irritere hos enkelte.

Også her må skoen vurderes i forhold til personen som skal bruke den.

Skoens hæl møter bakken først hos mange

Ved vanlig gange lander mange først med hælpartiet mot underlaget.

Utformingen av yttersålens hæl blir derfor en del av møtet mellom fot, sko og underlag.

En fotterapeut kan vurdere hvordan hælpartiet er konstruert og hvordan skoen faktisk møter bakken når personen går.

Dette kan gi mer informasjon enn å vurdere skoen alene.

Skoens vekt og vektfordeling

Sko har svært forskjellig vekt.

En lett joggesko og en kraftig arbeids- eller sikkerhetssko stiller ulike krav til den som skal gå med dem.

Det er ikke bare totalvekten som kan være interessant, men også hvor vekten ligger i skoen.

En tung sko eller mye vekt langt fremme kan oppleves annerledes å gå med enn en lettere sko med en annen vektfordeling.

For de fleste friske mennesker er dette uproblematisk. Men ved muskelsvakhet, nevrologisk sykdom, tretthet eller endret gangfunksjon kan skoens vekt være særlig relevant.

Les mer: Nevrologiske sykdommer og føtter

Sko kan skape trykk mot hud og negler

Når en fotterapeut behandler en torn, hard hud, en blemme eller en skadet negl, er det naturlig å spørre:

Hva kan bidra til at problemet har oppstått akkurat her?

Skoen kan være en del av forklaringen.

Trykk og friksjon fra sko kan bidra til:

• hard hud
• torner
• blemmer og gnagsår
• irritasjon rundt tær
• trykk mot negler
• fortykkede eller skadede negler

Hvis problemet stadig kommer tilbake etter behandling, bør man derfor ikke bare behandle huden eller neglen på nytt.

Man bør også undersøke belastningen og det som møter foten hver dag – blant annet skoene.

Sko kan påvirke gangen

Når vi tar på oss en sko, går vi ikke lenger direkte mot underlaget. Skoen befinner seg mellom foten og bakken.

Skoens form, fleksibilitet, torsjon, vekt, såle og hælparti kan derfor påvirke hvordan det oppleves og fungerer å gå.

Men mennesker reagerer forskjellig på den samme skoen.

Derfor bør man være forsiktig med å si at én bestemt skoegenskap automatisk fører til en bestemt fot-, legg- eller kneplage.

Hos personer med problemer er det mer nyttig å undersøke:

Hva skjer med akkurat denne personen når han eller hun går med denne skoen?

Se personen både med og uten sko

Dette kan være en nyttig del av en funksjonsvurdering.

Hvis en person beveger seg på én måte barbeint og annerledes med sko, kan det gi informasjon om hvordan bevegelsen påvirkes når skoen tas på.

Fotterapeuten kan derfor sammenligne:

• stående belastning
• fotens bevegelse
• steglengde
• fotens retning
• hælnedslag
• bevegelsen over forfoten
• fraskyvet

med og uten sko.

Slik kan man undersøke om skoen ser ut til å fungere godt sammen med personens fot og bevegelse, eller om den kan være en faktor som bør vurderes nærmere.

Hva kan slitasjen på skoen fortelle?

En brukt sko inneholder også informasjon.

Fotterapeuten kan blant annet se på:

• slitasje på yttersålen
• slitasje inne i skoen
• avtrykk etter tærne
• deformasjon av hælpartiet
• forskjeller mellom høyre og venstre sko
• om innersålen er trykket sammen enkelte steder
• hvordan skoens form har endret seg gjennom bruk

Slitasjemønsteret kan gi ledetråder om hvordan skoen og foten har vært belastet.

Men det kan ikke alene fortelle hvordan personen går eller hvorfor en plage har oppstått.

Slitasjen bør ses sammen med undersøkelse av foten og observasjon av gangen.

Sko skal passe til det du skal gjøre

En sko har også en oppgave.

En arbeidssko skal fungere i arbeidssituasjonen. En løpesko skal fungere under løping. En fjellsko skal beskytte foten og fungere på et annet underlag enn en innesko.

Derfor må en sko vurderes ut fra:

Hvem skal bruke den – til hva – hvor lenge – og på hvilket underlag?

En sko som fungerer utmerket i én situasjon kan være lite egnet i en annen.

Arbeidssko og vernesko

Mange bruker arbeidssko store deler av dagen.

I enkelte yrker stilles det samtidig krav til sikkerhet, tåvern, såle og andre egenskaper. Da kan man ikke velge sko utelukkende etter hva som føles lettest eller mest fleksibelt.

En fotterapeut kan likevel vurdere hvordan arbeidsskoen passer foten og hvordan den fungerer gjennom en lang arbeidsdag.

Det kan være særlig relevant dersom du:

• står eller går store deler av arbeidsdagen
• arbeider på harde underlag
• bruker tunge sikkerhetssko
• får tilbakevendende hard hud eller torner
• får trykk mot tær eller negler
• opplever smerter som øker gjennom arbeidsdagen

Da må sikkerhetskrav, arbeidsmiljø og fothelse ses i sammenheng.

Hva med hælhøyde?

Når hælen løftes i forhold til forfoten, endres fotens stilling og hvordan belastningen fordeles.

En høy hæl kan blant annet øke belastningen mot forfoten, særlig dersom skoen samtidig har et trangt tåparti.

Men det betyr ikke at alle sko må være helt flate.

Hælhøyden må ses sammen med resten av skoens konstruksjon, aktiviteten, hvor lenge skoen brukes og personens fotfunksjon.

Må en god sko være myk og fleksibel?

Nei.

Det finnes ingen enkel regel om at en myk sko alltid er bedre enn en stiv sko – eller omvendt.

En stivere sko kan være nyttig i enkelte situasjoner, mens en mer fleksibel sko kan fungere godt i andre.

Det avgjørende er hvilken bevegelse foten trenger, hvilken aktivitet skoen skal brukes til og hvilke eventuelle problemer personen har.

Må en god sko ha mye demping?

Heller ikke her finnes det én fasit.

Demping kan være behagelig og nyttig for noen. Andre fungerer godt med mindre demping.

Mer demping betyr ikke automatisk en bedre sko.

Komfort, passform, underlag, aktivitet og individuell funksjon bør vurderes samlet.

Trenger alle «støttesko»?

Nei.

En fot som ser flat ut trenger ikke automatisk en bestemt type støttesko.

På samme måte trenger ikke en person med høy fotbue automatisk en bestemt skokonstruksjon.

Fotens utseende alene er ikke nok til å velge sko.

Det er ikke bare hvordan foten ser ut som er viktig – men hvordan den fungerer.

Les mer: Plattfot
Les mer: Hulfot

Hva med innleggssåler?

Ikke alle trenger innleggssåler.

En individuell såle kan være aktuell når det finnes et konkret mål, for eksempel å:

• avlaste et smertefullt område
• redusere trykk mot utsatt hud
• påvirke belastningen
• gjøre aktivitet mer komfortabel
• bidra ved et konkret funksjonsproblem

Men en såle fungerer ikke uavhengig av skoen.

Den tar plass, endrer underlaget foten står på og blir en del av kombinasjonen:

fot → såle → sko

Derfor bør effekten vurderes etter at sålen er tatt i bruk.

Når bør du kjøpe nye sko?

Det finnes ikke én bestemt tids- eller kilometergrense som gjelder alle sko.

Se heller etter om:

• yttersålen er betydelig slitt
• skoen har blitt skjev eller deformert
• materialene har mistet egenskapene sine
• hælpartiet har endret form
• innersålen er betydelig komprimert
• skoen ikke lenger sitter eller fungerer som tidligere

En sko som fungerte godt da den var ny kan fungere annerledes etter lang tids bruk.

Når bør du prøve sko?

Føttene kan endre volum gjennom dagen.

Hvis du ofte blir hoven i føttene, kan en sko som passer om morgenen bli trang senere.

Prøv derfor gjerne sko når føttene har omtrent det volumet de vanligvis har når skoene skal brukes.

Bruk også sokkene du planlegger å bruke i skoene.

Og viktigst:

En sko som gjør vondt eller er tydelig for trang i butikken bør ikke kjøpes i håp om at foten skal venne seg til den.

Fot + funksjon + gange + sko

Det er når vi ser disse faktorene sammen at vi får et bedre bilde av hvordan skoen fungerer for personen.

Ta med skoene til fotterapeuten

Har du et fotproblem som stadig kommer tilbake, kan det være nyttig å ta med skoene du bruker mest.

Ta gjerne med:

• hverdagssko
• arbeidssko
• treningssko
• eventuelle innleggssåler

En godt brukt sko kan faktisk gi fotterapeuten informasjon som en helt ny sko ikke gir.

Har du smerter eller fotproblemer og lurer på om skoene kan ha betydning?

En autorisert fotterapeut kan undersøke både foten, funksjonen, gangen og skoene dine.

Skoen vurderes ikke bare etter størrelse eller utseende, men etter hvordan den er konstruert og hvordan den fungerer sammen med akkurat din fot når du står og går.

Målet er ikke å finne én «perfekt sko», men å finne sko som passer foten, funksjonen, aktiviteten og behovene dine.