Mye kan du gjøre selv for å holde føttene friske og funksjonelle.
Og oppstår det problemer, kan det være lurt å undersøke hva som kan ha bidratt til at de har oppstått, ikke bare behandle det du ser.
Ta en titt på føttene innimellom.
Når du vet hvordan huden, neglene og fotformen vanligvis ser ut, er det lettere å oppdage forandringer.
Se blant annet etter:
De fleste små forandringer er ufarlige, men noe som er nytt, smertefullt eller stadig kommer tilbake kan være verdt å undersøke nærmere.
Vanlig vask med lunkent vann er som regel tilstrekkelig.
Tørk godt etterpå, spesielt mellom tærne. Fukt som blir liggende mellom tærne kan gjøre huden myk og sårbar og skape gode forhold for blant annet fotsopp.
Lange, varme fotbad er sjelden nødvendig som daglig rutine og kan tørke ut huden.
Huden under føttene utsettes for belastning gjennom dagen.
Tørr hud kan bli stram og sprukken, særlig rundt hælene. Regelmessig bruk av en egnet fotkrem kan bidra til å holde huden myk og smidig.
Har du svært fuktig hud mellom tærne, bør du vanligvis ikke smøre fet krem der.
Les mer: Tørr hud på føttene
Les mer: Hælsprekker
Litt hard hud er kroppens naturlige måte å beskytte huden mot trykk og friksjon.
Men dersom huden blir svært tykk, smertefull eller stadig kommer tilbake på samme sted, kan plasseringen fortelle noe om hvor foten utsettes for mye trykk eller friksjon.
Det kan blant annet ha sammenheng med:
Derfor er ikke målet nødvendigvis å fjerne all hard hud.
Det interessante er også hva som kan bidra til at den oppstår.
Unngå å skjære hard hud eller torner med kniv eller andre skarpe redskaper selv.
Les mer: Hard hud
Les mer: Torn
Tånegler bør vanligvis klippes slik at formen følger tåens naturlige fasong, uten å klippe langt ned i sidene.
For kort klipping eller skarpe neglekanter kan bidra til problemer rundt neglen.
Hvis neglene er svært tykke, harde, smertefulle eller vanskelige å klippe, kan en fotterapeut hjelpe.
En negl som blir tykk eller misfarget, har ikke nødvendigvis neglesopp. Trykk, skade, psoriasis og andre forhold kan også endre neglen.
Les mer: Nedgrodd og inngrodd negl
Les mer: Fortykkede og skadede negler
Les mer: Neglesopp
Føttene er laget for bevegelse.
Mange små muskler, sener og ledd samarbeider når vi står, går, løper og tilpasser oss forskjellige underlag.
Variert aktivitet bidrar til å opprettholde:
Det betyr ikke at alle trenger et eget treningsprogram for føttene.
For mange er vanlig fysisk aktivitet, gange og variasjon et godt utgangspunkt.
Tærne er ikke bare med som passasjerer i skoen.
De bidrar til kontakt med underlaget, balanse og fotens funksjon når vi beveger oss.
Det er normalt at mennesker har ulik bevegelighet i tærne, men tær som stadig presses sammen i sko kan få mindre plass til å bevege seg.
Gi derfor tærne plass, både når du velger sko og når du går uten sko der underlaget og situasjonen gjør det trygt.
Fot og ankel trenger tilstrekkelig bevegelighet for aktivitetene vi skal utføre.
Men størst mulig bevegelighet er ikke et mål i seg selv.
Noen har naturlig stor bevegelighet, andre mindre. Det viktige er om bevegeligheten fungerer sammen med styrke, kontroll og den aktiviteten du skal utføre.
Hvis ett område beveger seg mindre, kan kroppen hos enkelte finne andre måter å gjennomføre bevegelsen på.
Derfor bør man ikke automatisk tøye et stivt eller smertefullt ledd uten å vite hvorfor bevegeligheten er redusert.
Føttene og anklene bidrar til å holde oss stabile.
Musklene i fot og legg arbeider sammen når vi:
Styrke og balanse blir særlig viktig når vi blir eldre, etter skader eller dersom sykdom påvirker funksjonen.
Enkle aktiviteter som gange, tåhev og balansetrening kan være nyttige for mange, men øvelser bør tilpasses dersom du har smerter eller sykdom.
Når vi går, arbeider fot, ankel og leggmuskulatur sammen.
Muskelaktiviteten bidrar til å presse blodet i venene tilbake oppover mot hjertet. Dette er en del av muskelvenepumpen.
Derfor kan det være lurt å bevege føttene og anklene regelmessig dersom du sitter mye.
Å gå, bevege ankelen opp og ned og bruke leggmuskulaturen aktiverer denne pumpemekanismen.
Les mer: Hevelse og ødem i føtter og ankler
En god sko begynner med at den faktisk passer foten som skal bruke den.
Se blant annet på:
Skostørrelsen alene forteller ikke om skoen passer. To sko i samme størrelse kan ha svært forskjellig form.
Og det finnes ikke én «riktig» sko for alle mennesker og alle aktiviteter.
Nei.
Føtter er forskjellige, og behovene varierer med blant annet alder, aktivitet, fotfunksjon, sykdom og eventuelle smerter.
Noen fungerer godt i lette og fleksible sko. Andre trenger mer stabilitet eller andre egenskaper.
Det viktigste er ikke å følge én bestemt skofilosofi, men å finne ut hva foten trenger og hva skoen skal brukes til.
For friske føtter kan det å gå barbeint på trygge underlag være en naturlig måte å variere belastning og la fot og tær bevege seg fritt på.
Men barbeint gange passer ikke for alle.
Har du for eksempel betydelig nedsatt følsomhet, diabetes med økt risiko for fotsår eller andre forhold som gjør huden særlig utsatt, kan det være viktigere å beskytte føttene mot skader.
Føttene tåler mye, men de trenger tid til å tilpasse seg.
Belastningsplager kan blant annet oppstå når aktiviteten eller belastningen øker raskere enn kroppen rekker å tilpasse seg.
Det kan for eksempel skje når du plutselig:
Øk belastningen gradvis og reager dersom smerter blir stadig sterkere.
Litt ubehag etter uvant aktivitet betyr ikke nødvendigvis at noe er galt, men vedvarende eller økende smerter bør undersøkes.
Smerte er et signal, men forteller ikke alene hva som er galt.
Har du stadig vondt på samme sted, kan det være relevant å undersøke:
Det er ofte mer nyttig enn bare å forsøke å dempe smerten.
Noen har lave fotbuer. Andre har høye. Noen har brede føtter, og noen har tær som ikke står helt rett.
Det betyr ikke nødvendigvis at noe er galt.
En fot kan se annerledes ut og fungere utmerket, mens en fot som ser «normal» ut kan være smertefull.
Derfor er et viktig prinsipp:
Det er ikke bare hvordan foten ser ut som er viktig – men hvordan den fungerer.
Vil du ta bedre vare på føttene – eller har du et problem som stadig kommer tilbake?
En autorisert fotterapeut kan undersøke mer enn det du selv kan se. Hud og negler er én del av fothelsen, men fotens bevegelighet, muskelfunksjon, belastning, gange og sko kan også ha betydning.
Målet er å bevare friske og funksjonelle føtter gjennom hele livet og bidra til å oppdage og håndtere problemer tidlig.
Få føttene vurdert dersom du blant annet:
Du får:
Du trenger ikke vente til du har store fotproblemer før du oppsøker en fotterapeut.
En autorisert fotterapeut kan blant annet:
Fotterapi handler derfor både om behandling og forebygging.
Har du diabetes, nevropati eller nedsatt blodsirkulasjon, er forebyggende fothelse ekstra viktig.
Når følsomheten er redusert, kan du ha et betydelig trykkpunkt eller en hudskade uten at det gjør vondt.
Da bør du kontrollere føttene regelmessig og reagere tidlig på:
Har du diabetes og oppdager sår, blemmer, tegn til infeksjon eller andre bekymringsfulle forandringer på foten, bør dette vurderes raskt av helsepersonell.
Les mer: Diabetes og føtter
Les mer: Nevropati – nedsatt følsomhet