Nevrologiske sykdommer og føtter

Når musklene ikke styres på samme måte som tidligere, kan også fotens og tærnes stilling, belastningen under foten og kontakten med skoene endre seg.

En autorisert fotterapeut kan undersøke følsomhet, muskelstyrke og muskelfunksjon, bevegelighet, fot- og tåstilling, balanse, belastning, gange, hud og negler og hvordan skoene fungerer.

Målet er å forebygge fotproblemer og bidra til at føttene fungerer best mulig ut fra den enkeltes forutsetninger.

Hvordan kan nervesystemet påvirke føttene?

Nervesystemet har stor betydning for hvordan vi beveger oss.

Nervene formidler informasjon mellom hjernen, ryggmargen og resten av kroppen. De gjør blant annet at vi kan:

• kjenne berøring, trykk, smerte og temperatur
• registrere hvordan foten står mot underlaget
• aktivere og kontrollere muskulaturen
• kontrollere bevegelser
• holde balansen
• tilpasse gangen til underlaget

Når nervesystemet påvirkes av sykdom eller skade, kan én eller flere av disse funksjonene forandres.

Hvilke nevrologiske sykdommer kan påvirke føttene?

Mange forskjellige nevrologiske tilstander kan påvirke fotfunksjonen.

Det gjelder blant annet:

• Parkinsons sykdom
• multippel sklerose (MS)
• hjerneslag
• polynevropati
• enkelte arvelige nevrologiske sykdommer
• nerveskader
• sykdom eller skade i ryggmarg eller perifere nerver

Hvordan føttene påvirkes, varierer betydelig både mellom forskjellige sykdommer og fra person til person.

Derfor er det viktigere å undersøke hvilken funksjon som er påvirket hos den enkelte, enn å anta hvordan føttene fungerer ut fra diagnosen alene.

Følsomheten kan forandre seg

Noen nevrologiske sykdommer påvirker nervene som registrerer berøring, trykk, smerte eller temperatur.

Det kan gi:

• prikking
• stikking
• nummenhet
• brennende eller sviende smerter
• overfølsomhet
• redusert følelse for trykk
• problemer med å kjenne temperatur

Ved redusert beskyttelsesfølsomhet kan et trykkpunkt, en blemme eller en liten skade utvikle seg uten at personen kjenner den smerten som normalt ville varslet om problemet.

Les mer: Nevropati – nedsatt følsomhet i føttene

Musklene kan påvirkes

Nervene styrer muskulaturen.

Dersom signalene til musklene påvirkes, kan noen muskler bli svakere eller vanskeligere å aktivere. Hos andre kan muskelaktiviteten og muskelspenningen forandre seg.

Det kan påvirke:

• hvordan foten løftes
• hvordan ankelen beveges
• hvordan tærne beveges
• fotens stabilitet
• balansen
• hvordan foten settes i bakken
• hvordan foten belastes gjennom steget

Over tid kan endret muskelaktivitet hos enkelte også være forbundet med endringer i fot- og tåstilling.

Hva er droppfot?

Droppfot betyr at det er vanskelig å løfte forfoten og tærne tilstrekkelig opp.

Det kan skyldes påvirkning av nervene eller muskulaturen som løfter foten.

Når forfoten ikke løftes tilstrekkelig under gange, kan tærne lettere subbe i bakken. Personen kan kompensere ved å løfte kneet eller hoften høyere for å få foten klar av underlaget.

Droppfot kan derfor påvirke både gangen og risikoen for å snuble.

Nyoppstått droppfot bør vurderes av lege, fordi det er viktig å finne årsaken.

Kan tåstillingen endre seg?

Ja.

Endret muskelkontroll kan hos enkelte bidra til at tærne trekker seg sammen eller endrer stilling.

Det kan føre til:

• hammertær eller klotær
• trykk på tåspissene
• trykk over tåleddene
• hard hud
• torner
• negleproblemer
• problemer med sko

Her er det relevant å undersøke om tåstillingen fortsatt er bevegelig eller har blitt mer fast.

Les mer: Hammertær og klotær

Kan fotbuen forandre seg?

Ved enkelte nevrologiske tilstander kan samspillet mellom musklene som påvirker foten forandre seg.

Dette kan hos noen være forbundet med endring i fotens form, for eksempel utvikling av en mer uttalt hulfot.

En ny eller gradvis økende hulfot, særlig dersom den er tydelig forskjellig mellom føttene eller ledsages av muskelsvakhet eller følelsesforandringer, bør vurderes nærmere av lege eller annet relevant helsepersonell.

Les mer: Hulfot – pes cavus

Hvorfor er balansen viktig?

God balanse krever informasjon fra flere systemer samtidig.

Hjernen bruker blant annet informasjon fra:

• synet
• balanseorganet i det indre øret
• ledd og muskler
• følelsen fra føttene mot underlaget

Føttene gir kontinuerlig informasjon om hvordan vi står og beveger oss.

Dersom følsomheten i føttene reduseres eller muskelkontrollen forandres, kan informasjonen fra føttene bli redusert eller endret.

Det kan bidra til:

• ustøhet
• større behov for å se ned på føttene
• problemer på ujevnt underlag
• redusert trygghet ved gange
• økt risiko for fall

Hvordan kan gangen påvirkes?

Nevrologiske sykdommer kan påvirke gangen på svært forskjellige måter.

Noen kan få:

• kortere skritt
• redusert hastighet
• problemer med å løfte foten
• redusert fraskyv
• asymmetrisk gange
• stivere bevegelser
• dårligere balanse
• problemer med å starte eller stoppe bevegelsen

Andre kan ha relativt normal gange.

Derfor er det viktigere å undersøke den enkeltes gangfunksjon enn å anta et bestemt gangmønster ut fra diagnosen.

En fotterapeut kan observere hvordan foten settes i bakken, hvordan kroppen beveger seg over foten og hvordan fot og ankel arbeider gjennom steget.

Parkinsons sykdom og føttene

Parkinsons sykdom påvirker kontrollen av bevegelser.

Noen kan blant annet oppleve stivhet, langsommere bevegelser, kortere skritt og problemer med å starte eller gjennomføre bevegelser.

Dette kan påvirke hvordan føttene brukes under gange.

Hos enkelte kan tær eller føtter også trekkes inn i ufrivillige muskelstillinger. Andre får problemer med balanse eller med å få foten godt klar av underlaget.

Fotterapeuten behandler ikke Parkinsons sykdom, men kan bidra til å oppdage og behandle fotproblemer og vurdere hvordan endret funksjon påvirker føttene.

MS og føttene

Multippel sklerose kan påvirke nervesystemet på mange forskjellige måter.

Avhengig av hvilke områder som er påvirket, kan noen oppleve:

• muskelsvakhet
• endret følsomhet
• stivhet eller spasmer
• balanseproblemer
• tretthet
• endret gangfunksjon

Fotproblemene må derfor vurderes individuelt.

Det som fungerer godt for én person med MS, trenger ikke være riktig for en annen.

Etter hjerneslag

Et hjerneslag kan påvirke styrke, følsomhet, muskelkontroll og balanse, ofte mer på den ene siden av kroppen.

I foten kan dette blant annet påvirke:

• evnen til å løfte foten
• ankelbevegelsen
• fotstillingen
• tåstillingen
• balansen
• hvordan foten belastes
• gangen

Rehabiliteringen skjer ofte i samarbeid mellom flere faggrupper. Fotterapeuten kan bidra med vurdering og behandling av lokale fotproblemer og vurdere hvordan disse påvirker belastning og fottøy.

Hvorfor kan hard hud og torner oppstå?

Når gangen eller fotstillingen endres, kan også trykket under og rundt foten forandre seg.

Det kan føre til nye områder med:

• hard hud
• torner
• rødhet
• gnagsår
• trykk mot tær eller negler

Dersom følsomheten samtidig er redusert, kan personen ha betydelig trykk uten å kjenne tilsvarende smerte.

Derfor er det viktig ikke bare å behandle den harde huden, men også å vurdere hva som kan bidra til at den oppstår.

Har skoene betydning?

Ja.

Ved endret gange, fotstilling eller følsomhet blir det særlig viktig at skoene fungerer godt for den enkelte.

Fotterapeuten kan blant annet vurdere:

• lengde og bredde
• plass til tærne
• om skoen gir trykk mot foten
• hvordan skoen sitter på foten
• hvordan foten beveger seg inne i skoen
• skoens stabilitet
• hvordan sålen fungerer under gange
• slitasjemønsteret på skoen

Det finnes ikke én type sko som er riktig ved alle nevrologiske sykdommer.

Skoene må tilpasses personens fot, funksjon og aktivitet.

Les mer: Sko og føtter

Når kan ortopediske hjelpemidler være aktuelt?

Ved større funksjonsendringer kan det være behov for hjelpemidler som går utover det fotterapeuten selv tilpasser.

Det kan for eksempel være aktuelt ved uttalt droppfot, betydelig instabilitet eller større fotdeformiteter.

Da kan samarbeid med ortopediingeniør være viktig for vurdering av ortoser, spesialtilpasset fottøy eller andre hjelpemidler.

Samarbeid er viktig

Personer med nevrologiske sykdommer kan ha behov for oppfølging fra flere faggrupper.

Avhengig av tilstanden og behovet kan dette blant annet være:

• fastlege
• nevrolog
• fysioterapeut
• ergoterapeut
• autorisert fotterapeut
• ortopediingeniør

Fotterapeutens rolle er særlig knyttet til fotens lokale tilstand og funksjon, hud og negler, trykkbelastning, sko og forebygging av fotproblemer.