Derfor er det viktig å se på hvordan hevelsen oppstår, om den gjelder én eller begge føtter, hvor lenge den varer og om det finnes andre symptomer.
En autorisert fotterapeut kan observere hevelse, undersøke hud og føtter, vurdere bevegelighet og funksjon og se hvordan hevelsen påvirker sko, trykk og fothelse. Ved funn som kan tyde på sykdom, bør du vurderes videre av lege.
Ødem betyr at det har samlet seg mer væske enn normalt i vevet.
Blodet transporterer væske og næringsstoffer ut til kroppens vev. Mesteparten av væsken tas opp igjen i sirkulasjonen, mens lymfesystemet bidrar til å transportere overskuddsvæske fra vevet.
Dersom balansen i dette systemet forstyrres, kan væske samle seg i vevet.
Føttene og anklene er særlig utsatt for væskeansamling når vi sitter eller står lenge.
Hevelse kan arte seg forskjellig.
Du kan blant annet oppleve:
Hos noen er hevelsen liten om morgenen og tydeligere på ettermiddagen eller kvelden. Andre har hevelse som er til stede hele tiden.
Ved enkelte typer ødem kan det bli stående en liten grop i huden dersom man trykker forsiktig med en finger mot det hovne området noen sekunder.
Dette kalles pittingødem.
At hevelsen gir en grop kan være nyttig informasjon, men forteller ikke alene hva årsaken til ødemet er.
Ved langvarig ødem kan vevet også forandre seg slik at hevelsen blir fastere og ikke gir like tydelig grop.
Tyngdekraften påvirker tilbakestrømningen av blod fra beina mot hjertet.
Når vi går og beveger beina, bidrar muskelarbeidet i fot og legg til å føre blodet tilbake gjennom venene.
Når denne muskelpumpen brukes lite, for eksempel når vi sitter eller står stille over lengre tid, kan den venøse tilbakestrømningen bli mindre effektiv og væske lettere samle seg i vevet.
Resultatet kan være hovne føtter og ankler.
Bevegelse i fot og ankel bidrar til venøs tilbakestrømning
Når vi går, arbeider muskulaturen i fot og legg samtidig som ankelen beveger seg.
Når leggmusklene trekker seg sammen, påvirkes venene i leggen og blodet presses videre oppover. Veneklaffene bidrar til å hindre at blodet strømmer tilbake nedover.
Bevegelse i fot og ankel og muskelarbeid i leggen er derfor viktige deler av den venøse tilbakestrømningen.
For at muskelpumpen skal fungere godt, må muskulaturen brukes.
Når ankelen beveges og leggmuskulaturen arbeider, aktiveres pumpemekanismen.
Hvis du sitter stille lenge eller går svært lite, blir denne hjelpen redusert.
Ved kjent og ukomplisert hevelse kan enkle bevegelser som:
bidra til å aktivere muskulaturen og støtte den venøse tilbakestrømningen.
Dette betyr likevel ikke at all hevelse kan eller skal trenes bort. Ved ny eller uforklarlig hevelse er det viktig å vurdere hvorfor hevelsen har oppstått.
Venene transporterer blodet tilbake til hjertet.
I venene i beina finnes klaffer som bidrar til at blodet beveger seg i riktig retning.
Hvis klaffene ikke fungerer godt nok, kan trykket i venene øke og væske samle seg i vevet.
Dette kan sees ved kronisk venøs insuffisiens.
I tillegg til hevelse kan noen få:
Slike forandringer bør vurderes av lege.
Lymfesystemet har blant annet som oppgave å transportere overskuddsvæske fra vevet tilbake til blodsirkulasjonen.
Hvis lymfesystemet ikke klarer å transportere væsken godt nok, kan det oppstå lymfødem.
Lymfødem kan være medfødt eller oppstå senere, blant annet etter sykdom, kirurgi eller kreftbehandling der lymfesystemet er påvirket.
Langvarig lymfødem kan etter hvert føre til at vevet og huden blir fastere og tykkere.
Lymfødem trenger egen vurdering og behandling og skal ikke betraktes som vanlig hevelse etter en lang dag på beina.
Hovne føtter og ankler kan ha mange årsaker.
Det kan blant annet være knyttet til:
Derfor er det viktig å ikke stille diagnosen ut fra hevelsen alene.
Dette er et viktig spørsmål.
Hevelse i begge føtter og ankler kan blant annet sees etter langvarig stillesitting eller ståing, ved venøse problemer, enkelte medisiner eller sykdommer som påvirker væskebalansen.
En ny og tydelig ensidig hevelse bør vurderes nærmere.
Det kan skyldes noe lokalt, som skade eller betennelse, men blodpropp i en dyp vene kan også gi ensidig hevelse.
Derfor bør plutselig eller uforklarlig hevelse i ett bein ikke bare behandles som «væske i beina».
Ja.
Når foten hovner opp, øker volumet. En sko som passer om morgenen, kan derfor bli for trang senere på dagen.
Det kan skape:
Dette er særlig viktig dersom personen samtidig har diabetes eller nedsatt følsomhet.
Fotterapeuten kan hjelpe med å vurdere om skoene gir tilstrekkelig plass når foten er på sitt mest hovne.
Langvarig hevelse kan påvirke huden.
Huden kan blant annet bli:
Ved enkelte former for langvarig ødem kan også risikoen for hudinfeksjon øke.
God hudpleie og oppfølging av små hudskader blir derfor viktig.
Kompresjon kan være nyttig ved enkelte former for venøs hevelse og lymfødem.
Men kompresjon er ikke riktig for alle.
Ved nedsatt arteriell blodtilførsel kan kompresjon være uegnet eller kreve særskilt vurdering.
Derfor bør type og grad av kompresjon tilpasses årsaken til hevelsen og personens sirkulasjon.
Har du betydelig eller uforklarlig hevelse, bør du få råd fra relevant helsepersonell før du starter med kompresjon på egen hånd.
Har du hovne føtter eller ankler som påvirker huden, skoene eller hvordan du går?
En autorisert fotterapeut kan undersøke hud og føtter, se etter trykkpunkter og sår, vurdere bevegeligheten i fot og ankel og hvordan hevelsen påvirker sko og fotfunksjon.
Fotterapeuten kan også gi råd om bevegelse, hudpleie, fottøy og forebygging – og anbefale videre medisinsk vurdering når hevelsen kan være tegn på sykdom.
Målet er å beskytte føttene, bevare funksjonen og bidra til at uforklarlig eller bekymringsfull hevelse blir vurdert videre.
Ved kjent, mild hevelse som for eksempel oppstår etter mye stillesitting eller ståing, kan regelmessig bevegelse være nyttig.
Det kan være lurt å:
Å legge beina høyt kan også redusere hevelse hos enkelte.
Men dersom hevelsen er ny, betydelig eller uforklarlig, bør den vurderes før du bare forsøker å behandle den selv
En autorisert fotterapeut kan blant annet observere og vurdere:
Fotterapeuten kan også spørre om når hevelsen oppstår, om den varierer gjennom dagen, hvilke medisiner du bruker og om du har kjente sykdommer som kan ha betydning.
Målet er ikke å stille medisinsk diagnose på alle former for ødem, men å oppdage risikofaktorer, beskytte foten og vite når det er behov for videre medisinsk vurdering.
Når årsaken til hevelsen er kjent og det er trygt å behandle foten, kan fotterapeuten blant annet bidra med:
Ved funn som gir mistanke om sykdom eller betydelig sirkulasjonsproblem skal personen anbefales videre medisinsk vurdering.
Plutselig hevelse i ett bein, særlig sammen med smerte, varme eller rødhet, kan være tegn på blodpropp og bør vurderes raskt.
Hevelse sammen med plutselig tungpust, brystsmerter, hoste med blod, svimmelhet eller betydelig sykdomsfølelse krever akutt medisinsk hjelp.
Det samme gjelder dersom en fot plutselig blir svært smertefull, kald, blek eller blålig.
Kontakt lege dersom:
Har du diabetes, nevropati eller nedsatt blodsirkulasjon, bør hevelse i føttene vurderes ekstra nøye.
En ny, rød, varm og hoven fot hos en person med diabetes og nedsatt følsomhet skal tas på alvor og vurderes raskt av helsepersonell.
Ved nedsatt følsomhet kan alvorlige forandringer i foten utvikle seg uten tilsvarende sterke smerter.
Les mer: Diabetes og føtter
Les mer: Nevropati – nedsatt følsomhet i føttene
Les mer: Nedsatt blodsirkulasjon i føttene
Hvis du har diabetes, dårlig blodsirkulasjon,
nerveskader eller andre underliggende sykdommer,
er det svært viktig at du oppsøker en autorisert fotterapeut.
De har den medisinske kompetansen som trengs for å behandle kompliserte tilstander på en trygg og effektiv måte, og kan bidra til å forebygge alvorlige komplikasjoner.