Hammertær og klotær
Hammertær og klotær er forandringer i tåstillingen der én eller flere tær blir bøyd eller trukket sammen.
Tilstanden kan være fleksibel i starten, slik at tåen fortsatt kan rettes ut, men kan etter hvert bli stivere. Når tåen endrer stilling, kan det oppstå trykk mot skoen eller under tåen, og dette kan gi smerter, hard hud og torner.
En autorisert fotterapeut kan undersøke tåstillingen, bevegeligheten i tåleddene, belastningen på foten og hvordan skoene fungerer sammen med tærne.
Hva er en hammertå?
Ved en hammertå bøyes tåen i det midterste tåleddet slik at tåen får en karakteristisk bøyd form.
Det er vanligst i andre, tredje eller fjerde tå.
Når tåleddet løftes opp, kan toppen av tåen komme i kontakt med skoen. Samtidig kan tåspissen eller området under forfoten få økt belastning.
Hva er en klotå?
Ved klotå er flere av tåens ledd bøyd slik at tåen får en mer tydelig krummet stilling.
Tåspissen kan da presses ned mot underlaget, samtidig som tåleddene står høyere og lettere kommer i kontakt med skoen.
I praksis kan hammertær og klotær ligne på hverandre. Det viktigste er hvor tåen belastes, hvor bevegelig den er og om den gir plager.
Fleksibel eller stiv tå?
Dette er et viktig skille.
Fleksibel hammertå eller klotå
I tidlig fase kan tåen fortsatt være bevegelig og kunne rettes ut manuelt.
Da kan tåstillingen blant annet påvirkes av hvordan muskler og sener arbeider, belastning og fotens øvrige funksjon.
Stiv eller rigid hammertå eller klotå
Over tid kan leddene bli stivere, og tåen lar seg ikke lenger rette helt ut.
Når tåen blir mer rigid, kan trykkpunktene bli mer vedvarende og vanskeligere å avlaste.
Derfor er det nyttig å undersøke bevegeligheten, ikke bare hvordan tåen ser ut.
Hvorfor får man hammertær eller klotær?
Det kan være flere årsaker, og ofte virker flere forhold sammen.
Mulige medvirkende faktorer kan være:
- fotens form og funksjon
- hvordan muskler og sener påvirker tåstillingen
- hulfot
- forandringer i forfoten
- hallux valgus
- revmatiske sykdommer
- nevrologiske tilstander
- tidligere skade
- sko som gir for lite plass til tærne
Hammertær og klotær forekommer også ofte sammen med andre forandringer i foten.
Kan nedsunken forfot ha sammenheng med hammertær?
Hos enkelte kan forandringer i forfotens stilling og funksjon opptre sammen med hammertær eller andre tåforandringer.
Det betyr ikke at hammertær nødvendigvis skyldes nedsunken forfot. Ved tåforandringer kan det likevel være relevant å undersøke hele forfoten, tåenes funksjon og hvordan foten belastes.
Kan hulfot ha sammenheng med hammertær?
Ja, hos noen.
Ved enkelte former for hulfot kan fotens form og hvordan muskler og sener arbeider være forbundet med at tærne får en mer bøyd stilling.
Hvorfor blir hammertær smertefulle?
Selve tåstillingen trenger ikke nødvendigvis å gjøre vondt.
Problemer oppstår ofte når tåen utsettes for gjentatt trykk eller friksjon.
Det kan for eksempel være:
- oversiden av tåleddet mot skoen
- tåspissen mot underlaget
- mellom to tær
- under forfoten
Når huden utsettes for gjentatt trykk eller friksjon, kan det dannes hard hud eller torner.
Hard hud og torner ved hammertær
Hard hud er kroppens beskyttelsesreaksjon mot gjentatt trykk og friksjon.
Ved hammertær kan det for eksempel dannes:
- hard hud på toppen av tåleddet
- torn over tåleddet
- hard hud eller torn på tåspissen
- bløt torn mellom tærne
Det er derfor ikke alltid nok bare å fjerne tornen.
Dersom tåen fortsatt presses mot skoen eller nabotåen, kan trykket og friksjonen fortsette og tornen komme tilbake.
Les mer: Torn
Les mer: Hard hud
Har sko betydning?
Ja.
En hammertå eller klotå trenger gjerne mer plass i høyden enn en rett tå.
Skoen bør derfor ha:
- tilstrekkelig lengde
- god bredde i forfoten
- nok høyde over tærne
- en tåboks som ikke presser tærne sammen
- minst mulig irriterende sømmer eller harde kanter
En sko som er for lav eller kort kan øke trykket mot tåleddene.
Men skoene er ikke nødvendigvis årsaken til tåforandringen. De kan derimot gjøre en eksisterende hammertå eller klotå mer smertefull.
Kan silikonortoser hjelpe?
Ja, ved enkelte tåproblemer.
En individuelt tilpasset silikonortose kan blant annet brukes for å:
- redusere trykk mellom tær
- avlaste en smertefull tåspiss
- beskytte et utsatt tåledd
- bidra til en mer hensiktsmessig plassering av en fleksibel tå
Hvorvidt dette er egnet avhenger av tåstillingen, huden, skoene og plassforholdene.
Det er viktig at silikonortosen fungerer sammen med skoen og ikke skaper nye trykkpunkter.
Har du hammertær eller klotær som gir trykk, hard hud eller smerter?
En autorisert fotterapeut kan undersøke tåenes bevegelighet, se hvordan foten belastes og vurdere skoene dine. Fotterapeuten kan behandle hard hud og torner og tilpasse avlastning og andre tiltak som kan redusere trykk og plager.
Finn en fotterapeut
Hva kan du gjøre selv?
Har du hammertær eller klotær uten smerter eller hudproblemer, trenger du ikke nødvendigvis behandling.
Det kan være lurt å:
- bruke sko med god plass til tærne
- unngå sko som presser på tåleddene
- følge med på huden på tåspisser og tåledd
- holde huden myk med egnet fotkrem
- unngå å skjære bort hard hud eller torner selv
- bevege tærne regelmessig dersom de fortsatt er fleksible
Ved fleksible tåforandringer kan øvelser være aktuelle, men hva som er hensiktsmessig bør tilpasses hvilke muskler og ledd som faktisk er påvirket.
Hva kan en fotterapeut undersøke?
En autorisert fotterapeut kan blant annet vurdere:
- hvilke tær som er påvirket
- hvordan tåleddene står
- om tærne er fleksible eller stive
- bevegeligheten i tåleddene
- fotens øvrige stilling og funksjon
- forfotens bevegelighet og belastning
- hud, hard hud og torner
- hvor trykk og friksjon oppstår
- hvordan du står og går
- skoene og plassen rundt tærne
Målet er å undersøke hva som kan bidra til plagene, ikke bare å beskrive tåstillingen.
Det er ikke bare hvordan tærne ser ut som er viktig – men hvordan de fungerer.
Hva kan en fotterapeut gjøre?
Tiltakene avhenger av hvor fleksibel tåen er, hvor plagene sitter og hva som bidrar til trykk og friksjon.
Fotterapeuten kan blant annet:
- behandle hard hud og torner
- redusere smertefulle trykkpunkter
- lage individuelt tilpasset filt- eller silikonavlastning
- gi råd om sko
- vurdere øvelser dersom tåen fortsatt er bevegelig
- vurdere fotens øvrige funksjon og belastning
- vurdere individuelt tilpassede såler dersom dette er relevant
- følge utviklingen og evaluere tiltakene
Målet er ikke nødvendigvis å gjøre tåen helt rett, men å redusere smerter, trykk og hudproblemer og bevare best mulig funksjon.
Når bør du søke hjelp?
Det kan være lurt å få tærne undersøkt dersom:
- tåen er smertefull
- du stadig får hard hud eller torner
- tåspissen er øm
- tåen gnisser mot skoen
- tåstillingen gradvis endrer seg
- tåen blir stadig stivere
- det er vanskelig å finne sko som passer
- du får sår eller andre hudskader
Ved plutselige endringer i tåstillingen, betydelig hevelse, rødhet eller sterke smerter bør lege eller annet relevant helsepersonell kontaktes.
Ekstra viktig hvis du har diabetes eller nedsatt følsomhet
Hammertær og klotær kan skape tydelige trykkpunkter mot sko eller underlaget.
Har du nedsatt følsomhet, kan du ha vanskeligere for å kjenne at huden utsettes for skadelig trykk.
Det er derfor viktig å følge med på:
- rødhet
- hard hud
- torner
- blemmer
- sår på tåspissene eller over tåleddene
Ikke forsøk å skjære bort hard hud eller torner selv.
Har du diabetes og det oppstår et sår, tegn til infeksjon eller andre bekymringsfulle forandringer på foten, bør dette vurderes raskt av helsepersonell.
Viktig å vite
Hvis du har diabetes, dårlig blodsirkulasjon,
nerveskader eller andre underliggende sykdommer,
er det svært viktig at du oppsøker en autorisert fotterapeut.
De har den medisinske kompetansen som trengs for å behandle kompliserte tilstander på en trygg og effektiv måte, og kan bidra til å forebygge alvorlige komplikasjoner.