Perifer nevropati i føtter og hender er en vanlig bivirkning etter noen typer cellegift som gis pasienter med kreft. Akutt nevropati er vanlig for så mye som 40-50 prosent av de som får disse typene cellegift. For mange er det forbigående, men for en del blir nevropatien kronisk.
TEKST: Anette Haugen
Artikkelen er gjengitt fra Fotterapeutforbundets medlemsblad Fotterapeuten nr. 2/2023
For pasienter som lider av en del krefttyper, slik som brystkreft, prostata, eggstokkreft, testikkelkreft, lungekreft, mage- og tarmkreft, leukemi, med flere, kan en av bivirkningene fra cellegiftbehandlingen være perifer nevropati i føtter og/eller hender. (Se egen faktaramme for hvilke typer cellegift det er snakk om.)
Kreftsykepleier Benedikte Sætereng Eriksen jobber som rådgiver hos Kreftforeningen og er blant de som svarer på spørsmål hos den nasjonale rådgivningstjenesten deres. Der kan pasienter, pårørende, etterlatte, studenter, helsepersonell og alle andre som har spørsmål om kreft ta kontakt på telefon, chat eller epost. Før kreftsykepleieren begynte her, jobbet hun på poliklinikken for kreft på Ahus og hun har også tidligere jobbet på sengepost.
Skader nervecellene
– Cellegiften skal drepe kreftceller, men skader også friske celler, blant annet myelinet, det vil si «fettet» som beskytter og isolerer nervefibrene. Akutt nevropati, det vil si nevropati som oppstår under behandling og går tilbake av seg selv, er vanlig blant så mange som 40 til 50 prosent av pasientene som får cellegift av typen taxaner, vincaalkoider eller platinumforbindelser, forteller Benedikte Sætereng Eriksen.
For mange av pasientene er nevropati heldigvis et forbigående problem, som gir seg etter at behandlingen er avsluttet. Nevropatien kan også komme og gå litt underveis i behandlingen. Kreftsykepleieren forteller at hos noen kan det imidlertid bli en kronisk tilstand. Det vil si at du fremdeles har nevropati seks måneder etter behandling. Studier viser at en tredel av pasienter som blir rammet sliter med plagene i flere år.
– Jeg har selv jobbet mye med pasienter med brystkreft og har opplevd at mange av pasientene med nevropati sliter med enten prikking, balanse, smerter, nedsatt følelse eller at de får en såkalt «putefølelse» under føttene når de går. Ofte er det føttene som rammes, men det kan også være hendene. Noen klarer verken å holde strikkepinner eller kneppe igjen en knapp, sier hun.
Kan ta en pause
Selv om det er vanligst at hender og føtter rammes, kjenner Benedikte Sætereng Eriksen også til tilfeller der pasienter har opplevd å ha hatt nervesmerter helt opp i lysken. Det har i så fall vært snakk om pasienter som har vært gjennom mye og svært langvarig behandling.
På spørsmål om hva de kan gjøre om pasienten får svært store smerter eller problemer på bakgrunn av nevropati, svarer kreftsykepleieren:
– Vi følger jo pasientene fra uke til uke under behandlingen. Om en pasient for eksempel skal ha tolv behandlinger med celleavgift og bivirkningene blir store, kan det hende vi velger å ta en pause etter den åttende behandlingen eller avslutte helt. Det kommer også litt an på hva som er målet med behandlingen. Er det å bli frisk eller er den livs forlengende?
Lindring
Blant rådene Benedikte Sætereng Eriksen gir til pasienter som opplever perifer nevropati, er ikke minst å «ta godt vare på føttene». Hun anbefaler alle som har mulighet til å gå til en fotterapeut, men hun vet samtidig at ikke alle har råd til det, siden dette er noe de må betale fullt ut selv. I så fall påpeker hun blant annet hvor viktig det er å bruke gode sko, at huden på føttene er hel, at man smører føttene godt og gjerne unner seg et fotbad i ny og ne.
Å gå til fysioterapeut er et annet råd. Mange har god nytte av balanseøvelser og sansemotorisk trening, for eksempel med en massasjeball. Det stimulerer blodsirkulasjonen. Noen synes også det hjelper med varmebehandling eller med teiping. Alt dette kan lindre, men det fjerner selvsagt ikke nevropatien.
– Det å være i aktivitet er også viktig for disse pasientene. Ved de største sykehusene har de såkalte «Pusterom», som er et samarbeid mellom sykehusene og stiftelsen «Aktiv mot kreft». Der tilbys pasientene ulike typer behandling og aktiviteter helt gratis, forteller rådgiver hos Kreftforeningen.
«Vi følger jo pasientene fra uke til uke under behandlingen. Om en pasient for eksempel skal ha tolv behandlinger med celleavgift og bivirkningene blir store, kan det hende vi velger å ta en pause etter den åttende behandlingen eller avslutte helt.»
Benedikte Sætereng Eriksen, kreftsykepleier
Typer cellegift som kan gi nevropati
Taxaner (paklitaxel, Docetaxel): Gis til blant annet pasienter med bryst-, eggstokk-, prostata-, og lungekreft.
Platinumforbindelser (Cisplatin, Oxaliplatin, Karboplatin): Gis til blant annet pasienter med sarkom, bryst-, eggstokk-, prostata-, mage/tarm- og testikkelkreft.
Vincaalkoider (Vinblastin, Vincristin): Gis til pasienter med lymfom, leukemi og sarkom.
Torner er små knuter, kuler, træler av hard hud i et begrenset lite område. De kommer av trykk og friksjon/irritasjon mot huden og kan oppstå overalt på foten. De er gjerne kjegleformet innover i huden og føles ut som noe stikker i huden – derav navnet torn. De kan være svært smertefulle og føre til endret gange.
Føttene skal bære deg hele livet, derfor bør du stelle pent med dem. En yrkesgruppe er spesielt utdannet for å hjelpe deg med dette, nemlig fotterapeuter. De er autorisert helsepersonell – og har god fagkunnskap både om den friske og den syke foten.
Bruk av barfotsko fremmer god bevegelse i hele kroppen. Det er imidlertid viktig med god tilvenning når du skal begynne å bruke barfotsko. I starten bør de ikke brukes hele dagen. Dette påpeker fotterapeut Ulrikke Jonassen, som selv bruker barfotsko ved innendørstrening.
Hva slags sko er best å bruke om sommeren? Er det greit å bruke sandaler helt fra hvitveisen titter fram til høstregnet gjør det for vått og ubehagelig? Hvilke materialer puster best og er
det greit å gå barbeint i skoene? Det generelle rådet er at det ikke finnes et generelt råd.
